Hopp til innhold

Pasienter er redde for å snakke om ganning

Av frykt for å bli stemplet som dum og psykotisk, velger pasienter å tie om ganning og ondskap. June Gerd Johnsen (40) opplevde at en helsearbeider ble sint da hun tok opp temaet.

June Gerd Johnsen

BLE IKKE FORSTÅTT: June Gerd Johnsen.

Foto: Harry Johansen / NRK

– Jeg dro aldri mer tilbake til henne, forteller hun til NRK.

Dette skjedde under et møte med en psykiatrisk sykepleier. June gikk til samtaler fordi hun slet med depresjon. Da hun trakk inn ganning som tema, skar det seg.

– Jeg ble ikke forstått og ble sint, men sykepleieren trengte ikke å bli det. Hun opptrådte som en «bedreviter». Jeg var dum som ikke sendte inn klage etter episoden. Jeg føler at jeg ikke fikk hjelp i systemet, og jeg ble selvfølgelig trist og lei meg, forteller 40-åringen.

Ganning betyr at noen angivelig gjør noe mot andre mennesker for at disse skal bli syke, utsettes for ulykker eller i verste fall dø. Fenomenet beskrives som ondskap gjennom tanker eller ulike handlinger.

I samiske bosettingsområder lever troen på slik ondskap i beste velgående, men skjult og fordekt.

– Du føler deg dum

June Gerd Johnsen forteller at hun senere fikk god hjelp og forståelse hos SANKS (Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern) i Karasjok.

– Heldigvis finnes SANKS. I det «norske systemet» er det fortsatt mye uvitenhet i dag, og jeg hadde slitt mer om jeg hadde bodd en annen plass i landet, sier hun.

Nå har June Gerd etablert seg med familie og har det bra.

Av frykt for å bli misforstått snakker ikke pasienter om ganning og ondskap med helsearbeidere.

– Jeg kan ikke sette meg ned og prate med en lege eller psykolog om disse tingene. Mest sannsynlig ville de ha tvangsinnlagt meg en eller annen plass. Du føler deg dum. De som ikke er samer, forstår ikke hva det er snakk om, sier «Sire» til NRK.

Hun ønsker å ikke å stå fram med sitt ordentlige navn.

Med bakgrunn i selvopplevde erfaringer tror hun på ganning. Dette har ført til at hun er redd for at det skal skje noe med henne eller med de nærmeste.

– Derfor leter jeg etter hjelpere hele tiden. Dette er folk som vet hva det er snakk om, sier hun.

Brydde seg ikke

Susanne Eriksen følte seg avvist da hun ville snakke om temaet.

– Da jeg luftet tanken om at ganning kunne være årsaken til at jeg slet med angst, brydde de seg ikke å snakke mer om det. De avfeide dette med en gang, forteller hun til NRK.

Susanne Eriksen

TROR PÅ GANNING: Susanne Eriksen tror årsaken til at hun ble kastet av hesten, er at hun er gannet.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

I en periode hadde hun angst, og hadde samtaler med både lege, helsesøster og psykolog. Hun er i dag i full jobb på et hotell i Nordland, og har det bra på alle måter.

– Jeg tror selv jeg er utsatt for ganning. I en periode opplevde jeg mange uhell, forteller Susanne.

– Psykisk terror

Ganning og ondskap ble aktualisert gjennom historien om Inger Márjá Sokki Hætta som NRK fortalte om søndag. 84-åringen er blitt stemplet som ganner.

Forsker og psykiatrisk sykepleier Berit Andersdatter Bongo (70) kaller fenomenet for psykisk terror.

– Det «å sette ondskap» på noen, må få en større del i all helse- og sosialarbeiderutdanning. I dag er ikke ansatte i helsetjenesten godt nok forberedt på å ta imot folk med slike historier, sier hun til NRK.

Ergoterapeut Marit Ellen Inga Bals (41) i Kautokeino har forsket på hvilke erfaringer samiske terapeuter har med pasienter som mener de er blitt gannet.

Et av funnene hennes var at terapeutene var redd for å bli sett på som uetiske og uprofesjonelle dersom de snakket om ganning med andre kolleger.

Frykter latterliggjøring

– En av informantene sa det slik; å prate åpent om ganning til norske terapeuter kan føre til latterliggjøring og i verste fall føre til feildiagnose. Manglende kulturell kompetanse i det norske helsevesenet kan før til feiltolkning. Å tro på ganning og denne ondskapen er vanlig i samisk miljø, men fremmed i det norske, forteller Bals til NRK.

Marit Ellen Inga Bals

SKJULT: Marit Ellen Inga Bals har skrevet en masteroppgave om samiske helsearbeideres møte med pasienter som tror på ganning.

Foto: Privat

Konsekvensene av dette ble blant annet at de samiske terapeutene unnlot å skrive om ganning i pasientens journal dersom dette var en del av samtalen.

Bals tror den kulturelle kunnskapen om ganning fortsetter å være skjult for andre enn samer.

– Både terapeutene og deres pasienter opplever ganning som skambelagt, tabuisert og et verktøy til den øvrige befolkningen for latterliggjøring av samisk kultur, sier Marit Ellen Inga Bals.

NRK har bedt om intervju med helseminister Bent Høye (H) om saken. Istedenfor svarer statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) via e-post.

– Jeg opplever at helsearbeidere i Norge er svært opptatt både av å gi pasienter den helsehjelpen de har krav på og den respekten de fortjener. Min erfaring er også at ansatte i helsesektoren utøver sitt yrke med både varsomhet og integritet, skriver hun.

Hun legger til at pasienter skal få den hjelpen de har behov for er også nedfelt i lovverket som selvsagt gjelder for alle i hele landet.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK