Selvmordstallene fra korona-tiden kommer tidligst til høsten

Etter at samfunnet stengte 12. mars har det kommet ukentlige rapporter om at psykisk syke har fått tilbakefall på grunn av korona og at hjelpetelefonene ringes ned av frustrerte mennesker.

Men hvor vidt korona har påvirket selvmordsstatistikken er ikke mulig å se ennå.

– Flere har hatt tanker om selvmord

– Vi har hatt en økning på 35 prosent i henvendelser fra barn og unge helt ned i ni års alderen fra februar til mars, fortalte Nelli Kongshaug, leder for hjelpetelefonen til Røde Kors, Kors på halsen til NRK i mai.

Angst- og depresjonssymptomer hos voksne er nærmere tredoblet under koronatiltakene, viser en studie fra Universitetet i Oslo.

– Det som har økt mest hos oss er innringere med tanker som omhandler selvmord. Det har doblet seg i antall, fortalte fagansvarlig i Kirkens SOS, Lene Hopland Bergset for to uker siden.

De har mottatt 260 samtaler der selvmordstanker var tema, der 533 ble vurdert som alvorlige eller akutte. Det er tre ganger så mange som i samme periode i fjor.

• Studie: Nesten tredobling av angst– og depresjonssymptomer under koronatiltakene

Meldes inn per post – ett års etterslep

Alle nordmenn som dør og hva de dør av, blir registrert i Dødsårsaksregisteret, som Folkehelseinstituttet (FHI) er ansvarlig for.

– Dataene i Dødsårsaksregisteret baseres på informasjon fra dødsattester fra leger og obduksjonsrapporter. FHI er nå i en overgangsfase fra innmelding av dødsårsak på papirskjema til elektronisk innmelding av dødsårsak. Antall elektroniske meldinger har økt kraftig de siste månedene og det er veldig positivt, men vi mottar fortsatt de fleste meldingene på papirformat, forteller Marianne Sørlie Strøm, overlege i Dødsårsaksregisteret.

Papirskjemaene fører til stort etterslep av registreringen av dødsfall. Fra 1. januar 2022 blir det obligatorisk med elektronisk format, men før det kan det ta lang tid fra noen dør til det faktisk registreres sentralt.

– Papirmeldingen sendes med postgang til Tingretten som videresender melding om dødsfallet til Folkeregisteret, og melding om dødsårsak til Folkehelseinstituttet. Det tar ofte flere uker, noen ganger måneder før meldingen når FHI, sier Strøm.

Selvmordstallene for 2019 er fortsatt ikke klare, og er planlagt offentliggjort i desember 2020.

– Da er tallene kvalitetssikret og det er purret etter manglende meldinger. Grunnet den ekstraordinære tilstanden med covid-19 utbruddet, har FHI som noe ekstraordinært nå prioritert koding av de meldingen vi har fått inn både på papirformat og elektronisk for mars, april og mai 2020.

– Hvor lang tid vil det ta før dere vet hvor mange som har begått selvmord i koronaperioden?

– Tidligst over sommeren, men nøyaktig tidspunkt er ikke fastsatt. Vi ser at vi fortsatt mangler informasjon om dødsårsak for en god del dødsfall for alle disse tre månedene. Vi vet ikke hvor mange, men noen selvmord vil først avdekkes ved obduksjon og dødsårsaken vil da endres, typisk fra en mer uspesifikk kode som «plutselig død» eller «funnet død» til «selvmord» etter vi mottar denne informasjonen.

• Les også: Slik kan karantenetiden påvirke deg psykisk
• Tilbakefall: Psykisk syke og rusavhengige får tilbakefall

– Det er ikke godt nok

Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging mener tallene kommer altfor sent.

– Det er ikke godt nok, selv om det har blitt bedre enn det var før så er det selvsagt veldig utilfredsstillende at det nesten tar et år før vi får tall fra foregående år, sier Lars Mehlum, professor og leder for Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging.

Han forteller at dersom det skjer noe spesielt i begynnelsen av et år slik som nå, kan det faktisk ta to år før det kommer tall.

– Dette er tall som gir et viktig grunnlag for å planlegge og iverksette forebyggende tiltak. I en ideell verden burde vi kunne produsere dødelighetsstatistikk fortløpende og i en digital verden er det jo teknisk mulig, sier Mehlum, og fortsetter:

– Konsekvensen av at vi får tall så sent er at vi ikke vet noen ting dersom det utspiller seg en økning, vi kan kun spekulere og det er utilfredsstillende. Det at det for eksempel er økt pågang hos krisetelefontjenester betyr ikke nødvendigvis at det er flere som tar livet sitt. De som ringer lever.

Kort om korona: Isolasjon og psykisk helse - Oppdatert - NRK Radio

Han mener man i minste fall burde klare å komme med statistikk hvert kvartal, men presiserer at Norge har god kvalitet på tallene når de faktisk kommer.

– Det bør kunne lages to statistikker, en grundig og kvalitetssikret, og en som gir et bilde på hvordan situasjonen er i sanntid.

– Dødsårsaksregisteret forteller at tross digitalisering må de alltid vente på obduksjonsrapporter, der det er behov for å vite dødsårsak, er ikke det er argument?

– Jo, men det er nokså få som faktisk blir obdusert så dette kan ikke dreie seg om mange. Det er ingen tvil om at vi vil ha god kvalitet, men vi vil gjerne ha begge deler – vi vil også ha en rask foreløpig statistikk så vi kan følge med på utviklingen.

Mehlum mener forebyggende tiltak kan redde liv og at koronapandemien vil øke fokuset på hvor viktig det er med slik kunnskap.

– Nå mangler vi muligheten til å si noe sikkert om en økt forekomst av selvmord eller hvem som er risikoutsatt. Hadde vi hatt tall kunne vi sett på aldersgrupper, kjønn sosioøkonomisk bakgrunn, landsdeler og sykdomsbilde. Vi kunne satt inn mer målrettede tiltak for de man så var i risikogruppen.

– Hva vet dere om selvmord begått de siste tre månedene nå?

– Vi har svært lite data på det, det er noen studier om depresjon og angst, men det er veldig foreløpige data. Jeg kjenner ikke til noen som har et sikkert datagrunnlag for å hevde at det er flere som har tatt livet sitt.