Barnevernsreform og lokalpolitisk ansvar

Vi står nå foran en barnevernsreform som fra 1. januar 2022 skal gi kommunene større ansvar og økte ressurser for å understøtte god forebygging og lokale tiltak. Færre barn skal plasseres ut av hjemmet og bort fra sitt nærmiljø. Nettverksinvolvering og mobilisering av familie, slekt og nettverk, er det viktigste grepet i godt barnevernsarbeid. I hvilken grad kommunene i dag benytter anerkjente metoder på dette området, og også forbereder seg på et større ansvar, er helt avgjørende for at reformen skal lykkes.

Over lang tid har familieråd befestet seg som den mest anerkjente metode for nettopp å mobilisere og involvere slekt og nettverk i et samarbeid mellom familien og kommunal barneverntjeneste. Det går bedre med barn i barnevernet som har fått gjennomført familieråd enn barn i liknende situasjon som ikke har det. Bruken av familieråd er heldigvis på oppadgående kurve i Nord-Norge, da landsdelen har ligget langt bak landet for øvrig over lang tid i bruken av metoden. Omkring 80 barn fikk i 2019 gjennomført sitt første familieråd i Nord-Norge. Det bidro til at man fant løsninger for barnet i kjente og nære omgivelser framfor bruk av tyngre offentlige tiltak og løsninger langt hjemmefra.

Selv om tallet på antall barn som har fått gjennomført sitt første familieråd øker – en 40 prosent økning fra 2018 – er tallet etter vår mening altfor lavt. Bak tallene ser vi at det er noen få barneverntjenester som leder an og står bak de fleste rådene. Andre barneverntjenester, også i noen av de største byene, er fraværende i bruk av denne metoden. Barneverntjenestene selv vil hevde at de har fokus på slekt og nettverk og arbeider for å finne løsninger der. Hvordan dette gjennomføres og dokumenteres blir da et viktig spørsmål.

Det fins lavt-hengende frukter

Norge har kommet svært langt når det gjelder å innarbeide FNs barnekonvensjon i lovgivning og praksis i barnevernet. Noen grunnleggende prinsipper er at det er best for barn å vokse opp hos sine foreldre, og at barnets beste skal ligge til grunn for alle beslutninger vi voksne tar. I mange saker er imidlertid foreldrenes og barnets interesser motstridende. Barnevernets arbeid vil derfor ofte være utsatt for kritikk og ulike vurderinger, ut fra ulike interesser, tradisjoner, kulturer og lovverk. Det siste året har kritikk også kommet fra den europeiske menneskerettsdomstolen - EMD – som har behandlet 13 påklagde saker fra norsk barnevern og kommet med kjennelser som dels går mot barnevernets og rettens vurderinger. Vi skal være stolte av måten vi legger barnets beste til grunn i beskyttelsen av barns utvikling i Norge, men også være lydhøre for hvordan vi kan fortsette å styrke kvaliteten i arbeidet.

Av mange utfordringer i norsk barnevern i dag, vil vi her peke på kvaliteten og dokumentasjonen i utredningsarbeidet som gjøres før en nemndsbehandling i saker, og styring og ledelse. I hvilken grad følger strategisk ledelse i kommunene med på og legger til rette for at anerkjente metoder benyttes i forebygging og tidlig innsats? Det pågår mange prosesser for å styrke kvaliteten i barnevernet, med nye kompetansekrav, samarbeidsløsninger og faglige normer. Vi fremhever her familieråd som en lavt-hengende frukt og et viktig verktøy for å understøtte målene med den kommende barnevernsreformen. Metoden er godt utprøvd, gir god brukermedvirkning, er dokumentert virksom og tilgjengelig i Nord-Norge. Et godt samarbeid mellom familien og barnevernet vil også legge bedre til rette for å lykkes med de kunnskapsbaserte hjelpetiltak som settes inn ved behov.

Råd fra familien, slekt og nettverk – Familieråd

«Det trengs en landsby for å oppdra et barn», sies det. For barn og barnefamilier som opplever å leve isolert og med liten støtte fra sin egne, kan dette virke å være en fjern drøm. Historien har kanskje lært mange at familien også kan skremme. Konflikter, vold, adskillelse, psykisk sykdom og rusproblematikk kan være faktorer som gir både foreldre og barn opplevelser av å være alene. Familiens nærhet behøver ikke være et gode for alle. Å gjenopprette troen på at man har en landsby og gjenskape relasjoner og en møteplass for dialog og samarbeid, vil kunne være en barriere å forsere. Det er vår mening at denne barrieren, dette stengselet må være en utfordring man søker å løse. Et skritt av gangen i retning av en gjenopprettelse av «landsbyen», er for mange en reell mulighet.

I en nylig framlagt rapport vises det til at bruk av familieråd i akutte situasjoner bidrar til å styrke relasjoner i og rundt familien og at det har en positiv innvirkning på samarbeidet mellom barneverntjenesten og familien. Dette fastholdes også av informantene opptil halvannet år etter at familierådet ble avholdt. Gjennomføring av familieråd i disse sakene, har også vært av avgjørende betydning for å mobilisere omfattende støtte og hjelp fra andre familiemedlemmer, og på denne måten lagt til rette for at barnet har kunnet fortsette å bo hjemme. Slike tiltak har bidratt til at kontinuitet opprettholdes i barnets nære relasjoner og at akuttsituasjonen er blitt håndtert mer skånsomt, framkommer det i denne rapporten[1].

Barnevern er et lokalpolitisk ansvar.

Det ligger et ansvar på lokal politisk ledelse å vite hvordan barneverntjenesten utøver sitt arbeid. Gjøres det i tråd med lover og intensjoner? Hvordan legges det til rette for barn og unges medvirkning i eget liv? Hvordan dokumenteres vurderingene av den unges mening? I hvilken grad brukes familieråd for å rekruttere fosterhjem fra slekt og nettverk? Og i hvilken grad brukes familieråd for å få klarhet i hva slekt og nettverk kan støtte opp omkring og bidra med for de som påtar seg en omsorgsrolle?

Det er mye barnevern som kan drøftes uten hinder av taushetsplikten.

Alle har slekt og nettverk, om ikke like stort. Alle slekter og nettverk har noe de kan bidra med om ikke like omfattende. Om deres bidrag er tilstrekkelig, vet vi ikke før de har fått samlet seg og fått lagt fram sine planer. Barnevernsreformen står for døren. Vi håper lokalpolitikerne går til sitt barnevern og spør; «hvor mange familieråd har vi gjennomført i år?»

Pål Christian Bergstrøm,
regiondirektør, Bufetat Nord

Alf-Ivar Kinge,
regional familiekoordinator, Bufetat Nord