Lørdag er det igjen premiere på «En kveld hos Kloppen», hvor hun åpner dørene til sitt hjem på Tåsen i Oslo.

På hjemmebane har TV 2s populære programleder Solveig Kloppen opplevd mye sorg. I vår mistet hun sin far, skriver Dagbladet.

Les også: Mistet moren og søsteren på seks uker

- Savnet og sorgen forsvinner aldri

Dermed måtte hun gjennom en ny runde med sorg.

- Han bodde i Nord-Norge i mange år. Vi har hatt kontakt, men det har vært en annen type kontakt. Det er veldig merkelig å tenke på at den lille kjernefamilien vi en gang hadde nå er borte. Jeg er den eneste som er igjen, sier hun til avisen.

I 2017 mistet hun både sin mor og søster med én måneds mellomrom, noe som resulterte i tv-serien «Det jeg ikke fikk sagt».

- Med tiden blir jo ting bedre. Det tror man ikke når man står midt i det. Savnet og sorgen forsvinner jo aldri, men det blir bedre. Jeg kjenner på sorgen innimellom, og finner trøst i min egen familie. Jeg er glad jeg har dem, forteller hun.

Solveig Kloppen er gift og har to barn.

Åpen om selvmord

Storesøsteren til Solveig, som hadde vært svært viktig for Kloppen etter morens død tok sitt eget liv, 50 år gammel.

- Det er som om alt revner, og jeg husker bare at jeg hylte da beskjeden kom. Det var et skrik som kom helt fra det innerste. Selv om Kathrine i perioder hadde vært veldig deprimert, var jeg ikke forberedt på at dette kunne skje, sa Kloppen til TV 2.

Hun har også snakket om tapet på Lindmo hos NRK. Kloppen sa der at hun velger å være åpen om det mest sårbare, private - fordi døden er så vanskelig og psykisk sykdom fortsatt er tabulagt.

Les også: Hyller Solveig Kloppen for hennes åpenhet om døden

Kloppen: - Må gjøres med alvor og ømhet

- Det er viktig å gjøre dette med alvor og ømhet, sa Kloppen.

Tårene trillet hos Kloppen, og for alle oss andre, Anne Lindmo inkludert, var det umulig å ikke bli berørt.

Reaksjonene lot ikke vente på seg på sosiale medier.

Tidligere arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) skrev på Twitter at:

«Takk for at du orket å dele din historie, vise sårbarhet og sorgens ansikt. Det naturligste som finnes er fortsatt tabubelagt, og hardt arbeid.

Stortingspresident Tone Trøen (H) skrev at:

«Det er så viktig at vi våger å snakke om døden, om sorg og psykisk sykdom. Tusen takk for åpenhet på en så rett fram og sårbar måte, Solveig Kloppen