Taksten skal ivareta de mest sårbare gruppene, men nesten ingen bruker den

• Artikkelen er oppdatert med den nøyaktige beskrivelsen av takst 660.

Takst 660 er navnet på koden som skal benyttes ved «Merarbeid ved årlig, fullstendig undersøkelse av utviklingshemmede, demente og pasienter med kroniske psykoser som behandles med psykofarmika med behov for tverrfaglig oppfølging. Undersøkelsen skal omfatte forhold av sosial, kognitiv og sansemessig karakter. Taksten kan brukes inntil én gang per år», ifølge Normaltariff for fastleger og legevakt 2019-2020

Men den brukes knapt og det er store geografiske forskjeller i hvor hyppig landets fastlegers benytter taksten.

Det viser ny statistikk fra Helsedirektoratet, utviklet etter innspill fra Senter for kvalitet i legekontor (SKIL).

• I hele 2019 ble taksten benyttet 8856 ganger i Norge. I 2017 ble den brukt 7529 ganger, og i 2016 6964 ganger. Hittil i år er den brukt 4088 ganger, viser statistikken.
• Fastleger i Viken fylke bruker taksten mest, med 2601 konsultasjoner i 2019 og hittil i 2020, mens fastleger i Nordland bruker den minst, med bare 602 konsultasjoner i samme periode.

Dagens Medisin har omtalt deler av statsistikken her. 

Kan ha flere årsaker
– Hvis målet skulle vært at alle i disse gruppene skulle hatt en årlig kontroll, er tallene veldig lave. Men det forutsetter jo at fastlegene kjenner til taksten og vet når det er greit å bruke den, sier Nicolas Øyane, spesialist i allmennmedisin og daglig leder i SKIL.

– Men det at koden ikke brukes, betyr ikke at fastlegene ikke følger opp disse pasientene, presiserer han.

SKIL har etablert en kvalitetspakke i pasientforløp for sårbare grupper. Målet er å identifisere, samarbeide rundt og følge opp sårbare pasientgrupper, som gjerne defineres som pasienter med stort hjelpebehov kombinert med mindre evne til å etterspørre hjelp. 

– Vi ser at med en gang vi gjør legene oppmerksomme på taksten, bruker de den mer fordi de er mer trygge på den. Mange sier til oss at «dette har vi gjort hele tiden, bare ikke takstet det slik».

Stort forbedringspotensial
I en evaluering fra Ernst & Young i fjor, kom det fram at hjemmeboende med utviklingshemming en den pasientgruppen som får minst hjelp, noe Øyane beskriver som «en fundamental utfordring»

– Det skal ikke være sånn at det er de ressurssterke som får mest hjelp og her har vi et stort forbedringspotensial. Jeg er særlig bekymret for gruppen med voksne utviklingshemmede som ikke har foreldre som kan bistå dem, sier han.

Øyane kan likevel ikke utelukke at det er en sammenheng mellom bruk av takst 660 og den reelle oppfølgingen av disse pasientgruppene.

– Det krever en omfattende kartlegging på kommunenivå og blant pårørende, noe som vil være et omstendelig arbeid. Vi vet heller ikke hvilket nivå av takstbruk som blir det «rette». Men jeg ønsker meg en kartlegging blant fastlegene om hva de tenker om taksten.

Variasjonene kan være tilfeldige
På spørsmål om de geografiske forskjellene i bruk av takst 660, mener Øyane den brukes for sjelden til at ulikhetene blir signifikante.

– Når den først brukes så lite, kan det være tilfeldigheter som påvirker statistikken. Dersom én fastlege bruker koden ti ganger hver måned, vil det alene gi store utslag. Forskjellene kan også henge sammen med at vikarer ikke finner det naturlig å kalle inn pasienter de ikke kjenner til en årlig sjekk.

Øyane tror ikke et pålegg om en årlig helsesjekk alene vil avhjelpe situasjonene i dag. 

– I første forslag til fastlegeforskriften gikk man langt i å kreve at fastlegene skulle drive oppsøkende virksomhet, uten å gi dem nødvendige verktøy, noe som er en av hovedårsakene til at fastlegeaksjonen ble utløst. For noen grupper kan kanskje en strengere politikk være veien å gå, men vi trenger et system for å identifisere og holde oversikt over sårbare pasienter. Et system vi ikke har per i dag, sier han.

– Under covid-situasjonen så vi behovet for å kunne identifisere pasienter som ikke selv etterspør helsehjelp og det jobbes nå fra flere hold for å lage kontrollsystemer som kan hjelpe fastlegene i dette arbeidet, avslutter han. 

Må reflektere over egen praksis
Det har ikke lyktes Dagens Medisin å få en kommentar fra Helsedirektoratet på grunn av ferieavvikling, men i nyhetsmeldingen som er lagt ut i forbindelse med publisering av statistikken, heter det at:

 «For Helsedirektoratet er arbeidet med tilgjengeliggjøring av data for kvalitetsarbeid og bedre deling av data på tvers i tjenestene prioriterte områder. Ny teknologi gir mulighet for å effektivisere helsetjenesten, noe som også er understreket i Handlingsplan for allmennlegetjenesten».

Og videre:

«Fastlegene trenger tid, rammer, kunnskap, ferdigheter og verktøy for å drive kvalitetsarbeid, og en viktig del av dette er å se på data om aktivitet på fastlegekontoret, eksempelvis gjennom takstbruk for å reflektere over egen praksis og planlegge kvalitetsforbedring».

Bruken av takst 660 publiseres i første omgang for Norge og per fylke. Planen er å tilgjengeliggjøre data på kommunenivå i august, men kun for de kommunene der datagrunnlaget tilfredsstiller kravene til personvern og anonymisering.