Krisepakke for psykisk helse

Næringslivet har fått gjentakende krisepakker, men foreløpig har vi ikke sett mye til krisepakker som monner verken for helsesektoren i kommunene eller helseforetakene.

Helseminister Bent Høie og statsminister Erna Solberg har siden regjeringen tiltrådte, snakket høyt og varmt om satsing på psykisk helse, men det er dessverre blitt mest retorikk, skriver innsenderen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Nicholas Wilkinson, stortingsrepr. og helsepolitisk talsperson, SV

Janne Grøttumsbråten, kommunestyrerepr., Asker og SVs helsepolitiske nettverk

Publisert torsdag 06. august 2020 - 12:19

Allerede før korona-krisen var det krise i psykisk helsevern i Norge.

Så mye som hver tredje av henvisningene til de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) ble avvist uten vurdering, og nærmere 1000 sengeplasser er forsvunnet siden Solberg-regjeringen tiltrådte i 2013.

Norge trenger en krisepakke for psykisk helse. Både for å kunne bøte på tidligere mangler, men også for å møte det økte behovet for psykisk helsehjelp som følge av korona-krisen, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten.

Næringslivet har fått gjentakende krisepakker, men foreløpig har vi ikke sett mye til krisepakker som monner verken for helsesektoren i kommunene eller helseforetakene. Det er med dette bakteppet at psykisk helsevern, skal møte den økte psykiske uhelsen, under og etter den største globale helsekrisen siden spanskesyken.

Det vi har sett, er en systematisk nedprioritering av psykisk syke og rusmisbrukere både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Avdelinger og tilbud innen psykisk helse og rus, er blitt stengt ned, og fagfolk fra psykisk helse- og rusfeltet er blitt omdisponert i stort antall til andre oppgaver.