Allerede før korona-krisen var det krise i psykisk helsevern i Norge.
Så mye som hver tredje av henvisningene til de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) ble avvist uten vurdering, og nærmere 1000 sengeplasser er forsvunnet siden Solberg-regjeringen tiltrådte i 2013.
Norge trenger en krisepakke for psykisk helse. Både for å kunne bøte på tidligere mangler, men også for å møte det økte behovet for psykisk helsehjelp som følge av korona-krisen, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten.
Næringslivet har fått gjentakende krisepakker, men foreløpig har vi ikke sett mye til krisepakker som monner verken for helsesektoren i kommunene eller helseforetakene. Det er med dette bakteppet at psykisk helsevern, skal møte den økte psykiske uhelsen, under og etter den største globale helsekrisen siden spanskesyken.
Det vi har sett, er en systematisk nedprioritering av psykisk syke og rusmisbrukere både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Avdelinger og tilbud innen psykisk helse og rus, er blitt stengt ned, og fagfolk fra psykisk helse- og rusfeltet er blitt omdisponert i stort antall til andre oppgaver.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.