Traume-eksperter: Dette trenger Moria-barna i Norge

Når de femti flyktningene Norge skal evakuere fra Hellas, kommer til Norge, begynner arbeidet med å omstille dem til et liv utenfor kaotiske omgivelser. «Å få på plass hverdagen», kaller traume-ekspert Mari Bræin det. Hun er psykologspesialist i Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), og har lang erfaring med å hjelpe flyktningbarn med traumer.

Hun mener det viktigste for flyktningene ikke blir psykisk helsehjelp, men å få etablert trygge rammer.

– De skal vite hvor de bor, hvor de skal gå på skole og hvem som passer på dem. Og så er det viktig å gi dem håp om at ting kan bli annerledes, sier Bræin.

Lærer seg å forvente fare

– For flyktninger handler det ofte om hva som har skjedd før de kom til leiren. Brannene i Moria er et eksempel på et traume som kan bli sett som forventet blant flyktninger som har levd vanskelige liv.

Bræin forklarer at flyktningbarn kan utvikle en stressrespons som veldig lett kan aktiveres fordi den har blitt brukt så mye.

– Noen vil fortsette å skanne klasserommet for farlige ting, og noe så ufarlig som en ringeklokke, kan oppfattes som en bombe eller et angrep, forklarer hun.

For noen kan slike reaksjoner vare over tid og føre til psykiske plager og lidelser. Hvis man har opplevd traumer i barndommen, kan man også være mer sårbar for psykiske lidelser i ungdommen og i voksen alder, ifølge psykose-bipolar.no

Heidi Wittrup Djup, daglig leder i Klinikk for krisepsykologi i Bergen, påpeker i likhet med Bræin viktigheten av trygghet for flyktninger.

– For barn er den viktigste hjelpen nå at de kommer i trygghet og får oppleve gode korrigerende erfaringer – en sterk motvekt til alt det vonde de har erfart så langt, sier Djup.

LES OGSÅ: Norge kan ende opp uten brannofre fra Moria

Traumer i tidlig alder

Før brannene ødela Moria-leiren, har barn helt ned i tre-­årsalderen bodd alene der u­nder grusomme forhold. De­ ­mangler alt: vann, strøm, toaletter, ­skikkelig tak over hodet og helsehjelp, men viktigst av alt, trygghet og omsorg, skriver Dagsavisen. Barna som har bodd der er traumatiserte, ifølge barnepsykolog Katrin Glatz ­Brubakk, som har vært åtte ganger i flyktningleiren Moria i Hellas siden den ble opprettet i 2015.

Traumer er alvorlige hendelser som oppleves farlige, truende eller svært krenkende. Hvis plager knyttet til traumer varer over tid, kan man ha utviklet posttraumatisk stresslidelse (PTSD), hvor symptomene blir så alvorlige at de går utover funksjonsevnen i hverdagen, ifølge pyskose-bipolar.no

Håpet sitter i hjernen

– Hjernen formes av erfaringene man har hatt. Omringet av fare, har disse barna brukt mye tid på å være på vakt. Ressurser som burde gått til læring, har i stedet for gått til tanker om hva som kan skje og hvem som passer på en, noe som er med på å forme barnehjernen, sier Bræin.

Selv om barn fra Moria-leiren er traumatiserte, er det håp for bedring, sier Bræin.

– Hjernen vår er plastisk, som vil si at nye erfaringer vil forme den videre. Hvis man etablerer gode omsorgsbetingelser i egen familie eller fosterhjem, så er det gode muligheter for å utvikle seg.

Wittrup Djup mener at man i Norge har veldig god kompetanse på behandlingen av traumatiserte barn som har blitt rammet av krig og konflikt. Likevel fremholder hun fortsatt at det viktigste å starte med er å sikre trygge rammer.

– Mange av disse barna har sannsynligvis utviklet store vansker som følge av livsbelastningene de har gjennomlevd i Moria-leiren over lang tid. Noen vil muligens trenge traumebehandling, men i første omgang er det den psykososiale rehabiliteringen og en trygg hverdang som blir viktig. Å bli tatt imot og jhulpet inn i lokalsamfunnet er avgjørende, sier hun.

Viktigheten av familie eller en trygg person

Flyktningene som skal hentes fra Hellas til Norge, skal være sårbare syriske familier med barn. Både Bræin og Djup sier det å ha en familie eller en trygg, voksen person, påvirker behovet man har for hjelp.

– Mange enslige mindreårige har vært alene og uten trygghetsperson, noe som kan gjøre dem spesielt sårbare, forklarer 
Bræin.

Djup mener man må hjelpe foreldrene for å hjelpe barna.

– Hjelpen barna trenger må gå ofte gå via foreldrene. Flere kan trenge veiledning på hvordan de kan roe og trygge barna, og det er viktig å etablere et nettverk rundt familien.

Det offentlige - nettverk

Det er kommunen som har ansvar for helsen og velferden til sine innbyggere, også flyktninger. Mange kommuner har egne flyktningteam som kan bistå nyinnflyttede innledningsvis. Kvaliteten på tjenester og oppfølging som tilbys flykktninger varierer fra kommune til kommune, men både Bræin og Djup mener at Norge generelt har utviklet høy kompetanse for behandling og oppfølging av flyktninger.

Ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) har mange kommuner gode erfaringer med å tilby foreldreveiledning til flyktninger og innvandrere. Veiledningen retter seg mot foreldre og skal styrke deres omsorgskompetanse, og kan brukes som en del av introduksjonsprogrammet.

Når det kommer til et nettverk rundt familiene, så er det flere offentlige etater som har et ansvar. I en forskningsartikkel, skriver professorene i sosialvitenskap Berit Irene Vannebo og Janne Paulsen Breimo at Flyktningtjenesten er avhengig av samarbeid med andre tjenester for å lykkes. De sier at de samarbeider mest med Nav, voksenopplæring og helsetjenester, i tillegg til at de har mye uformelt samarbeid med andre instanser som barnevern, barnehage og skole.

LES MER:

• «I likhet med ofrene fra Utøya, sliter flyktninger med traumer»

• Vårt Land: Overgrep skjer i alle typer miljøer

• Jon Helgheim (Frp):  Disse 50 vi henter er ikke reelle flyktninger

---

Hjelpen i Norge

• Moria-flyktningene har fulle rettigheter til helsehjelp fra de ankommer Norge.
• Det er kommunene som har ansvar for oppvekstsvilkårene og velferden til asylsøkere og flyktninger. Så langt har over hundre norske kommuner sagt at de står klare til å ta imot Moria-barn.
• Når flyktningene blir bosatt i kommuner, vil mange innledningsvis bli fulgt opp av flyktningteam, men hvilken type hjelp og oppfølging de får, varierer fra kommune til kommune. Særskilt oppfølging gjennom foreldrestøttene tiltak kan være aktuelt.

---