Samfunnet åpner gradvis opp igjen. Heldigvis tenker nok mange. Isolasjonstiden har kostet og koster mye. Når vi gjør opp regnskapet for koronapandemien, må vi telle med alle kostnader. Både de som ble direkte påvirket av koronaen, de med psykisk uhelse som ikke fikk hjelpen de trenger og de som utviklet psykiske helseutfordringer som følge av pandemien.

Behandlingsgarantien i helsevesenet, der du har krav på spesialistvurdering innen 10 dager, er blant de rettighetene som er satt til side i perioden siden 12. mars. VG hadde oppslag om at over 250.000 behandlinger og operasjoner av somatiske sykdommer var utsatt/avlyst. Hva så med tilbudet innenfor psykisk helse?

Ja, mange har hatt god nytte av videokonsultasjoner og telefonløsninger, men ikke alle. Helse Bergen har for eksempel oppgitt at poliklinikk for psykisk helse og rus har utsatt eller avlyst nærmere 9000 avtaler. En ting er at tallene er høye, men bak tallene finner vi enkeltmennesker som kan ha store og tunge psykiske utfordringer.

En av fire opplever hverdagen som psykisk belastende.

Hva så med folk flest? Norsk koronamonitor fra Opinion spurte 8.000 nordmenn før påske om hvordan de vurderer sin psykiske helse og livssituasjon etter koronautbruddet. En av fire svarte at de opplever livssituasjonen og hverdagen som psykisk belastende.

Mental Helse får tilbakemeldinger både via Hjelpetelefonen, fra våre lokallag og medlemmer at både pasienter og pårørende er svært bekymret. Dette gjelder særlig de med psykiske helseutfordringer som har opplevd kutt i sine behandlingstilbud – og avlysninger. Psykolog Gunhild Bjaaland sier til VG 21. april at hun mener smitteverntiltakene er usunne for den psykiske helsen vår. Hun tror at flere kan utvikle alvorlige psykiske lidelser og i verste fall at selvmordsraten går opp.

Mental Helse opplever at vår gruppe, som allerede har marginale ressurser, i svært liten grad tåler nedskaleringer innen psykisk helsevern. Men det har skjedd likevel.

Mangler og bortfall av behandling innenfor psykisk helsevern kan få katastrofale konsekvenser for de det gjelder – de personlige og de kollektive kostnadene vil bli tydeligere når støvet en gang har lagt seg, men de ser vi allerede konturene av.

Hva bør vi gjøre?

Dårligere psykisk helsetilbud og dårligere oppfølging av brukere av NAV sine tjenester fører til mer isolasjon og ensomhet, noe som reduserer sårbare gruppers livskvalitet og robusthet. Psykisk helsevern har over år opplevd en nedbygging av antall sengeplasser og manglende oppfølging i kommunene. Det betyr at kapasiteten allerede er sprengt, vi er derfor sterkt bekymret over hva som vil bli avdekket når innstrammingene nå lettes på. Helseministeren har gjentatte ganger henvist til den gylne regel for å sikre videre styrking og oppbygging av psykiatrien – nå må handling følge tale. Regjeringen kan med enkle grep gjøre dette innenfor psykisk helse:

- Gi kommunene midler til å få i gang gode lavterskeltilbud; møteplasser for unge og eldre hvor de kan treffe fagpersoner uten henvisning fra lege.

- Utvid og sats på forebyggende arbeid i skolene.

- Stopp nedbygging av sengeplasser i psykiatrien.

- Rask Psykisk Helsehjelp må etableres over hele landet.

- Regjeringens arbeid med handlingsplan mot selvmord må forseres. Vi tåler ikke flere forsinkelser.

Hva er viktig nå?

Styrking av psykisk helsevern og det psykiske helsetilbudet er ekstra viktig nettopp i krisetider.

Vi må forhindre at psykisk helsevern og det psykiske helsefeltet blir en salderingspost eller forhandlingskort i de kommende nasjonale budsjettforhandlinger (revidert statsbudsjett 2020 og statsbudsjett 2021). Hvilke politikere tør å satse på oppbygging og prioritering av psykiske helsetjenester? Det er vår utfordring nå.

Statsminister Erna Solberg fikk spørsmål om hva hun syntes om Sveriges strategi når det gjaldt korona. Hun sa først at hun ikke ville kritisere, men så slo hun fast at «…i Norge har politikerne vist at alle liv skal behandles likt.» Gjelder dette også personer med psykiske utfordringer? Når samfunnet nå gradvis åpner opp igjen, forventer vi at psykisk helse blir satset på og at det ikke nok en gang kun blir nevnt i utallige tomme festtaler. Hvis ikke, vil pandemien bli en parentes når vi skal gjøre opp regnskap for sykdom og død i 2020.