Vi er bekymret for at økt isolasjon rammer både helsen og utdanningen for dagens unge. Det er det enkle svaret på kronikken av studentleder Rebekka Lie.
Mange studenter har flyttet hjemmefra for første gang, til en ny by hvor de gjerne ikke kjenner så mange. Digitale forelesninger, sosiale begrensninger og karantene gjør det enda vanskeligere å skaffe seg nye venner.
Vi vet at det er flere enn vanlig som føler seg ensomme.
Forsknings- og høyere utdanningsministeren har derfor hatt møter med studentene og rektorene for å høre hva vi kan gjøre for å forbedre situasjonen.
Det finnes flere eksempler på gode tiltak.
Frivillige studenter ringer rundt til alle medstudenter som sitter i karantene for å høre hvordan de har det.
Noen utdanninger legger til rette for digitale kollokviegrupper hvor studenter møtes og kan snakke sammen. Andre har egne mentorprogrammer.
Vi har tatt initiativ til at alle disse tiltakene skal samles inn og spres, slik at vi kan lære av hverandre.
I budsjettet for neste år foreslår vi 20 millioner kroner ekstra til studentsamskipnadene. Det betyr at støtten øker til 105 millioner kroner i 2021. Studentsamskipnadene tilbyr viktige velferdstjenester, som for eksempel trening, kantine, og helsetjenester.
Da vi overtok i 2013 ga vi studentene makten tilbake i styrene til samskipnadene. Det betyr at det er studentene selv som sitter i førersetet for å bestemme over eget velferdstilbud.
Et godt velferdstilbud er spesielt viktig under pandemien. De 20 millionene ekstra vil gi samskipnadene enda større rom til å gjøre mer for at studentene skal trives best mulig.
Psykiske problemer oppstår ofte i ungdomsårene. Dette er en ekstra sårbar tid.
Hvis vi klarer å forebygge psykisk helseproblemer hos barn og unge på et tidlig tidspunkt, vil det ha stor betydning for resten av livene deres.
Derfor foreslår regjeringen 170 millioner kroner for å styrke innsatsen for barn og unges psykiske helse. Pengene skal først og fremst gå til et bedre tilbud i kommunene.
Vi trenger helsetjenester til unge i kommunene som er enda mer tilgjengelig enn i dag. Derfor foreslår vi i budsjettet å satse mer på digitale tjenester til barn og unge.
Men det er viktig å vite at det også i dag er god hjelp å få dersom en strever.
De siste tre årene har vi hatt en vekst på over 2500 årsverk i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid.
62 kommuner har nå etablert rask psykisk helsehjelp, for dem som strever med lettere former for angst eller depresjon, søvnproblemer og rus. Tilbudet er gratis, og man trenger heller ikke legehenvisning. Vi ønsker at langt flere kommuner skal ha dette tilbudet.
Fra 1. januar 2020 er alle kommuner i Norge pliktig til å ha psykologkompetanse. Det er verdifull kompetanse i arbeidet for å etablere flere lavterskeltilbud i kommunene.
Utenforskap og ensomhet rammer ikke bare hver enkelt students psykiske helse. Den gjør det også vanskeligere å lykkes med krevende studier. Månedsvis med digitale møter eller undervisning, karantenetid, avstand og begrensninger tærer på oss alle.
Våre mest dyrebare ressurser ligger ikke på havbunnen eller i oljefondet, men i hodene og ambisjonene til dagens unge studenter. Samme hvor de havner, vil vi trenge hver arbeidsomme, kreative og kloke borger.
Skrekken er at ensomheten blir langvarig og at noen studenter ikke finner seg til rette der de er og dermed velger å slutte.
Fagskolene, høyskolene og universitetene har et stort ansvar for å sikre at studentenes krav på et godt læringsmiljø ivaretas så langt det lar seg gjøre. Vi har et felles ansvar for å sette dem i stand til å gjøre det.
Vi har også et felles ansvar for å bry oss om hverandre.
I forrige uke var Verdensdagen for psykisk helse. Den handlet om å spørre mer. Vi har alle et felles ansvar ved å bry oss om hverandre. Det trenger ikke være så komplisert. Som statsministeren sa i vår da vi stengte ned landet: «vi kan ikke ringe på til hverandre, men vi kan ringe til hverandre».
Da kan ensomheten bli litt mindre.
FØLG DEBATTEN:
