Hjem > Forskeren forklarer > Å ville møte mennesket

Å ville møte mennesket

Hva slags kunnskap kan erfaringskonsulenter bidra med innen psykisk helsevern? Det er hovedspørsmålet i erfaringskonsulent Astrid Webers prosjekt som har resultert i avhandlingen «Å ville møte mennesket».

Erfaringskonsulent Astrid Weber har skrevet avhandlingen «Å ville møte mennesket». (Foto: Ingvild Hegstad Dahl)

Som praktiserende erfaringskonsulent har Weber gjennom flere år undret seg over en rekke spørsmål. I forbindelse med master i praktisk kunnskap, fikk hun altså mot til å stille dette grunnleggende spørsmålet: Hva slags kunnskap kan erfaringskonsulenter bidra med innen psykisk helsevern? Hun har  forsøkt å skrive så transparent som mulig ved å vise frem kompleksiteten på en slik måte at leseren kan få anledning til å ta del i forståelsesprosessen.

– Hva er prosjektets innhold?

Masterprosjektet har bestått av en kvalitativ studie av erfaringskonsulenters kunnskapsbidrag innen psykisk helsevern. For å gjøre denne studien har jeg gått i dialog med tre erfaringskonsulenter, og fortellinger fra praksis er del av empirien. Med bruk av den praktiske kunnskapsmodellen som omfavner flere typer kunnskap og et interaktivt design, har jeg fått anledning til å trenge gjennom det som umiddelbart viser seg, videre til det som er involvert og å avdekke det som da kommer til syne. Kunnskaps- og forståelsesprosessen presenteres suksessivt i avhandlingen.

– Hvilke spørsmål stilte du for å finne ut av dette?

– Med en flerstemt undring og kritisk utprøvende refleksivitet som del av metoden, er det stilt mange spørsmål underveis i denne studien.

– Forskningsspørsmålene er: Hvilken innsikt ligger til grunn for erfaringskonsulentenes forståelse av egen kunnskap og deres praksis innen psykisk helsevern? På hvilken måte konstitueres erfaringskonsulentenes erfaringer seg til kunnskap? Hvordan manifesterer erfaringskonsulentenes kunnskap seg i deres praksis? Hvordan kan denne kunnskapen videreutvikles?

– Hva fant du?

– Et sentralt funn er at erfaringskonsulentene gjennomgående ser den andre som et menneske som seg selv, det vil si som et unikt menneske med sine erfaringer. Gjennom en dyptgående personlig prosess har erfaringskonsulentene utviklet innsikt. Ved å utforske deres kunnskap og hvordan kunnskapen kommer til uttrykk i deres praksis, fant jeg at erfaringskonsulentene har en nysgjerrig holdning, søker å forstå uttrykkets mening og har en gjennomlevd forståelse av at det å erfare seg selv i verden er et komplekst fenomen.

– Denne erkjennelsen gjør at erfaringskonsulentene kan kjenne dette igjen i møte med et menneske og dens kontekst, på en slik måte at vi kan tre inn i en situasjon med en kunnskap som muliggjør det å skape et rom der det for den vi møter kan bli mulig å være og bli til. Ved å vise aksept for det som er – og at erfaringskonsulentene ved å ha vært der selv har en unik mulighet til å romme det – muliggjøres gjenkjennelse.

“Taus kunnskap er ikke taus
når den gjenkjennes.”

– Taus kunnskap er ikke taus når den gjenkjennes. Dette viser til en forståelses- og kunnskapsprosess som danner erfaringskonsulentenes kyndighet. I et møte mellom subjekt og subjekt åpnes et mulighetsrom i nåtid, som igjen kan gi mulighet for å skape kontakt – et sam-være. Dette er høyst relevant for å kunne forstå verdien av en nysgjerrig inviterende respons som ikke etterlater den andre alene.

– Studien avdekker en kunnskapsprosess der vi både er og har en kunnskap – med og om menneskets grunnlag for eksistens – som igjen avdekker hva som er virksomt for å komme i bedring. For å finne dette har jeg gått veien gjennom det som viser seg, hva kunnskap er kunnskap om, hvordan kunnskapen konstitueres i praksis og hvordan den dannes i en kompleks hermeneutisk prosess.

– Hvorfor er dette viktige funn?

– Funnene kan gi en dypere forståelse av erfaringskonsulenters kunnskapsbidrag innen psykisk helsevern. Egenerfaringer og refleksjon er utgangspunkt for å utvikle erfaringsbasert kunnskap. Når denne kunnskapen settes i en ny kontekst i møte med andres erfaringer og en ytterligere refleksivitet der en også konfronteres med ens egen erfaring og forståelse, kan forståelsesprosessen utvide ens grunnlag for å utvikle erfaringsbasert kompetanse for praksis.

– Gjennom å ta utgangspunkt i det som er og ved å møtes i erfaring, ligger en mulighet for gjensidighet. Den fortiden erfaringskonsulentene bringer inn i nåtid settes i sammenheng med kunnskap for fremtiden, altså å se hva som er og en mulighet for noe mer. Studien avdekker hva som er virksomt for å komme i bedring. Dette er viktig kunnskap for psykisk helsefeltet og for utvikling av erfaringskonsulenters virksomhet.

“Det jeg fant i denne studien er
ikke tilgjengelig uten å ha erfart det.”

– Funnene er også viktige fordi det jeg fant i denne studien ikke er tilgjengelig uten å ha erfart det. Det vi utforsker kan være objektiv kunnskap som det ikke finnes et adekvat tredjepersonsperspektiv på. I en dialog som er gjengitt i sin helhet i avhandlingen, er mine samtalepartnere medfortolkere. Dialogen avdekker kunnskapsprosessens struktur og mening.

– I analysen har jeg blant annet gått til en av Platons dialoger om kunnskapens natur og satt empirien i samspill med vitenskapsfilosofisk teorier. Jeg erfarte dette nødvendig for å frigjøre empiriens, innsiktens og kunnskapens kvaliteter som åpner for å erkjenne mulighetene i det værende, altså en ikke-tildekkethet.

– Hvilke nye kunnskapshull har denne studien avdekket?

– I avhandlingen kommer det frem at møter mellom ulik type kunnskap kan eksponere paradokser. To spørsmål som reiser seg er hvordan vi kan åpne opp for å se det som kommer til syne, og hvordan det som kommer til syne kan bli et anliggende for hele feltet.

– Den tradisjonelle forskningstradisjonen innen psykiatri som anvender objektontologi for å forstå fenomen som hører subjektiviteten til, tilslører denne kunnskapens egentlige kunnskap. I denne studien har jeg funnet noen ansatser som muliggjør en «frigjøring» av denne kunnskapen.

“Jeg har forsøkt å være
spørrende og lyttende i arbeidet
.”

– I arbeidet med masterprosjektet har jeg forsøkt å være en spørrende og lyttende, slik jeg også erfarer det nyttig å være i rollen som erfaringskonsulent innen psykisk helsevern. Da kommer det stadig nye spørsmål, som viser tilbake på noe og dermed også viser frem noe. Så også nå.

– Er tilsløringen av «det som er» – som erfaringskonsulentene i denne studien har erfart at psykiatrien systematisk bidrar til ved å forstå uttrykk som symptomer for sykdom fremfor å forstå det som uttrykk for noe som har en mening for den som opplever det – til hinder for å kunne oppdage hva som kan være virksomt i helsehjelp?

– Hvordan har du ivaretatt brukerinvolveringen gjennom forskningsprosessen?

– Jeg har involvert tre erfaringskonsulenter som selv har brukererfaring, og som forsker i eget felt har mine egne brukererfaringer også vært del av refleksjoner underveis i forskningsprosessen. Erfaringene fra fortid, nåtid og om muligheten for fremtid er satt i og på spill i denne studien. Uten brukererfaringene våre hadde vi ikke kunnet virke som erfaringskonsulenter. At vi er til stede med oss selv og våre erfaringer, er en forutsetning for å gjøre det vi gjør og for å utvikle den kunnskapen som kommer frem i denne studien.

– Som forsker har jeg opplevd det som et etisk anliggende å yte empirien rettferdighet. Det har jeg forsøkt å etterleve ved å gi erfaringene en tydelig stemme i en erfaringsnær akademisk avhandling.

KONTAKT (E-POST): Astrid Weber

LES MASTEROPPGAVEN (PDF): Å ville møte mennesket



Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.

Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering, hat og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.
Abonnere
Send påminnelse når
0 Kommentarer
Inline Feedbacks
View all comments