Hopp til innhold

Psykisk syke Anne Wold døde avmagret og alene – helsesjefen beklager

Til tross for gjentatte bekymringsmeldinger fikk ikke Anne Wold fra Brønnøysund oppfølging. Avmagret og alene døde hun 64 år gammel. Hun var funnet samtykkekompetent.

Brønnøy kommune

Helsesjefen i Brønnøy erkjenner at kommunen burde fulgt opp bekymringsmeldingene som ble meldt bedre.

Foto: Ellen Benedikte Kasnes / NRK

Denne uka viste NRK Brennpunkt dokumentaren «Mysteriet søsteren min». Den handler om psykisk syke Anne Wold fra Brønnøysund som lå død i sin kommunale bolig i tre uker før noen oppdaget det.

Helse- og omsorgssjef i Brønnøy, Tove Karin Solli mener Wold ble sviktet av mange, på flere forvaltningsnivåer.

– Det er beklagelig at dette kan skje i et velferdssamfunn. Vi må bare be om unnskyldning der Brønnøy kommune har svikta.

Tove Karin Solli

Helse- og omsorgssjef i Brønnøy, Tove Karin Solli mener dette kunne skjedd i hvilken som helst kommune, men beklager at dette skjedde i Brønnøy.

Foto: Privat

Hun erkjenner at kommunen burde fulgt opp bekymringsmeldingene som ble meldt bedre.

– Vi bør også ha bedre rutiner for oppfølging av psykisk syke som ikke ønsker hjelp.

– Et dilemma for kommunene

Av journalen til Anne Wold fremgår det at legene har vurdert at hun hadde såkalt samtykkekompetanse. Det betyr at de mente hun var i stand til å forstå konsekvensene av å si ja eller nei til behandling.

Solli mener samtykkekompetanse er vanskelig for kommunene.

– Slik jeg erfarer det etter å ha snakket med leger, så er det vanskelig å vurdere samtykkekompetanse. Ofte står behandlere overfor et dilemma når dette skal vurderes. Det er legen som skal gjøre vurderingen. Det er vanskelig både med tanke på innleggelse og oppfølging og behandling.

Dette er ikke noe som er spesielt for Brønnøy, men mange andre kommuner har samme utfordring, tror Solli.

– Dette kunne skjedd i hvilken som helst kommune. De som har gitt oss forvaltningsansvaret for samtykkekompetanse, burde kanskje i større grad stilt opp med å veilede kommunene eller legene for å ta den vurderingen.

Lovendring

I 2017 ble loven om psykisk helsevern endret slik at en lege må slå fast at pasienten ikke har samtykkekompetanse før de kan bruke tvang. Unntaket er hvis pasienten utgjør en fare for andre eller sitt eget liv.

Les endringene i lov om psykisk helsevern her.

Vanskelig vurdering

Anne Myhr, er avdelingsdirektør i Statens helsetilsyn. Hun sier samtykkekompetanse er avgjørende for å kunne ta stilling til hvilke tjenester som skal og bør ytes:

Pressebilde Anne Myhr

Anne Myhr, avdelingsdirektør i Statens helsetilsyn bekrefter at de sitter igjen med et inntrykk av at det kan være vanskelig å vurdere hvem som er samtykkekompetent, eller ikke.

Foto: pressefoto

– Helsepersonell sier dette er en vanskelig vurdering å ta fordi det gjerne kan skille både på situasjoner og hvordan pasienten har det til en hver tid, sier hun

Og Myhr bekrefter at dette er et inntrykk de sitter igjen med når de ser på saker som kommer inn til helsetilsynet.

– Ja, det kan vi kan bekrefte. Det ser vi gjennom tilsynssaker og landsomfattende tilsyn. Det å ta stilling til om en person er samtykkekompetent eller ikke, er vanskelig.

Gjøres det ofte feil?

– Det har vi ikke inntrykk av.

Selvbestemmelse står sterkt

Det er pasient - og brukerrettighetsloven §4-3 som legges til grunn for vudering av samtykkekompetanse. Dette i følge akkuttpsykiatrisk avdeling ved Nordlandssykehuset.

Sara Elisabeth Pavall jobber som psykologspesialist på denne avdelingen. Hun sier at bestemmelsen regulerer hvem som har rett til å samtykke til helsehjelp:

– Et gyldig samtykke innebærer at personen forstår hva samtykket omfatter. Om det er åpenbart at personen ikke forstår dette, kan man ikke gi samtykke til eller avvise helsehjelpen. Bortfall av samtykkekompetanse, helt eller delvis, kan komme av fysiske eller psykiske forstyrrelser. Demens eller psykisk utviklingshemming, forklarer hun.

Hovedregelen er altså at all helsehjelp skal gis med personens samtykke, så lenge de er i stand til å kunne fatte beslutninger om dette.

– Det skal være åpenbart at personer ikke kan forstå konsekvensene av sine beslutninger om helsehjelp for at man kan konkludere med manglende samtykkekompetanse. Derfor skal det ganske mye til for at man faktisk finner at noen ikke har samtykkekompetanse. Og om man er i tvil som fagperson, skal man la personen selv få ta avgjørelsene.

Dette betyr at selv om fagpersonell skulle mene en person med psykiske lidelser har behov for behandling, kan pasienten velge bort anbefalt behandling.

– Det er vanskelig å skulle akseptere at noen kan velge å bli sykere eller ikke oppnå bedring, men individets rett til selvbestemmelse står sterkt, avslutter psykologspesialist Sara Elisabeth Pavall.

Anne lå død i tre uker i den kommunale leiligheten sin før hun ble funnet. Hun hadde verken seng eller mat, og veide bare 44 kg. Broren leter etter svar; hva skjedde med søsteren min?

Anne lå død i tre uker i den kommunale leiligheten sin før hun ble funnet. Hun hadde verken seng eller mat, og veide bare 44 kg. Broren leter etter svar; hva skjedde med søsteren min?