Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det har vært mye debatt rundt det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring de siste månedene. Det er ikke så rart. Når man hører læreplanverk og skole, tenker man vurderingskriterier og måloppnåelse. «Tenk å gjøre det dårlig i livsmestring på skolen,» som Aftenpostens kommentator Therese Sollien skrev 12. oktober.
For å ta det med en gang: Elevene skal ikke måles i hvordan de mestrer livet. Elevene skal utvikle kompetanse knyttet til de tverrfaglige temaene bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring og demokrati og medborgerskap gjennom arbeid med problemstillinger fra ulike fag, og få innsikt i utfordringer og dilemmaer innenfor temaene.
Aktuelle områder innenfor folkehelse og livsmestring er fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og personlig økonomi, temaer som allerede finnes i fagene.
Målene for hva elevene skal lære innenfor temaene, uttrykkes i kompetansemål der det er relevant, men de skal altså ikke måles i hvordan de mestrer livet. Folkehelse og livsmestring som tema er dermed egentlig ikke noe nytt i skolen.
Å gå på trynet og komme seg videre
Men hva i all verden betyr egentlig livsmestring? For å forstå det tverrfaglige temaet, inviterte vi på min skole to helsesykepleierne slik at de kunne forklare en storsal full av elever hva det vil si å mestre livet. Samtalen ble også publisert som podkast.
Helsesykepleierne forklarte livsmestring som å takle det man står i, det å kunne gå på trynet og komme seg videre, å kunne stå i de kravene man står i i hverdagen og de utfordringene man møter, men også å kunne juble når man får til noe bra. Livsmestring rommer egentlig hele livet, som den ene helsesykepleieren sa.
Livsmestring ble også beskrevet som å klare å be om hjelp og støtte når man snubler litt. Mestring er ikke bare synonymt med det positive, men også å klare å si at man trenger flokken sin når ting er vanskelig.
Livsmestring er å vite at følelsene man har når man har det tøft, er helt normale, selv om det ikke er behagelig. Det er ikke farlig å være trist og ha det vondt, så lenge det ikke strekker seg over for lang tid og ikke går utover utføringen av andre ting i livet, sa helsesykepleierne.
Livsmestring i skolen er altså ikke å vurdere hvordan elevene mestrer livet, men å gi dem kompetanse som gir muligheter til å løse utfordringene som alle møter, og hjelpe dem med å forstå at man ikke er unormal selv om man ikke mestrer alt hele tiden.
Individualisering av elevenes ansvar
Samtidig er det ikke rart at det tverrfaglige temaet blir debattert. Psykologiprofessor Ole Jacob Madsen mener at løsningen på samfunnsutfordringen med økte psykiske helseplager blant unge ved å gi det så stor plass i læreplanen, er at skolen bidrar til å individualisere elevenes ansvar for sitt eget livsprosjekt.
Man tar ikke tak i selve grunnproblemet, for eksempel økt stress i skolehverdagen, men utstyrer individet med ressurser til i større grad å kunne mestre det, som Madsen uttalte i tidsskriftet for Norsk Psykologiforening i august.
Madsen har også sett på hvordan eksterne opplegg ligner på terapitimer, noe Madsen mener er meget problematisk.
Sunt hvis foresatte følger med
Det er viktig at man er kritisk til disse sidene ved læreplanen. Målet med folkehelse og livsmestring må ikke være å skyve ansvaret over på elevene. Man kan ikke gjøre samfunnet mer utfordrende for de unge og samtidig si at de skal takle alt selv. Lærere skal heller ikke være psykologer. De skal være lærere og trygge voksne.
De tverrfaglige emnene ble innført under en pandemi, mens skolens ansatte hadde nok med å håndtere smittevern og heldigital hjemmeskole. Dermed har heller ikke direktoratet fått informert godt nok.
Det er bare sunt hvis foresatte og FAU følger med på gjennomføringen, og da først og fremst eventuelle opplegg utformet av eksterne, private aktører.
Skolen mestrer
Men det tverrfaglige emnet folkehelse og livsmestring er altså egentlig ikke noe nytt i skolen. Det har vært der i mange år, og det handler ikke om å vurdere hvordan elevene mestrer livets utfordringer, men om å gi dem verktøy til å kunne ta gode livsvalg.
Skolen vil mestre livsmestring i et godt samarbeid med elevtjenesten og skolehelsetjenesten.