Mindfulness fremmer psykisk helse

Også leger må forholde seg ryddig til vitenskap.

MINDFULNESS: Metoden består av å utvikle et anker for oppmerksomheten, for eksempel i pusten, slik at man kan gå i møte med de tanker og følelser som oppstår, uten å bli overveldet av disse, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock/NTB Vis mer

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Michael de Vibe, lege og forsker, Phd.

Publisert tirsdag 27. oktober 2020 - 11:42

Lege Hedda Veimar Kilen hevder at man nå må slutte med meditasjon/mindfulness, fordi det kan gi psykiske plager og fordi psykiske plager øker i befolkningen samtidig som bruken av mindfulness øker. I stedet anbefaler hun en ny metode som har vist positiv effekt i en studie.

Sammen med forskere i USA og Norge publiserte vi gjennom Folkehelseinstituttet i 2017 en gjennomgang av 6000 forskningsartikler om mindfulness. Vi plukket ut de 101 beste vitenskapelige studiene og vurderte den samlede effekten på psykisk helse på tvers av studiene.

Gjennomgangen viste en moderat positiv effekt på stress, angst og depresjon sammenliknet med kontrollgrupper som fikk vanlig oppfølging eller var i en ventelistegruppe for seinere å prøve mindfulness. Effekten holdt seg i oppfølgingstida på opptil 3 år. Når effekten ble sammenliknet med kontrollgrupper som fikk annen dokumentert behandling (inkludert kognitive teknikker), viste fortsatt mindfulness signifikant bedre effekt på psykisk helse. Flere studier med gjennomgang av forskningen på mindfulness har vist liknende resultater.

Det er fortjenestefullt at det har kommet en oppsummeringsstudie som viser at også mindfulness kan gi bivirkninger. Alle virksomme metoder vil ha ulik effekt på deltakerne og vil kunne gi bivirkninger. Derfor er det viktig å sammenlikne nivået av bivirkninger hos ulike metoder.