Covid-19 påvirker vår mentale helse

Husker du da alt var kaos i Norge i mars? Hvordan følte du deg da? Slet du med bekymringstanker for fremtiden? Tilsvarende følelser og tanker gjenopplever Fontenehuset Rygge sine medlemmer når kommunedirektøren har tatt til orde for å kutte finansieringen av helsehjelpen til mennesker med psykiske utfordringer.

Corona-viruset har brakt med seg mange usynlige lidelser. Ensomhet, isolasjon og innskrenkninger av frihet er noen av stressfaktorene som kan bidra til en svekket psykisk helse. Vi kan vel alle i disse dager kjenne på savnet av fysisk og sosial kontakt.

I mars, da COVID-19 holdt hele verden som fange, engasjerte Soroptimist Rygge seg for å bistå medlemmene på Fontenehuset i en vanskelig tid. Myndighetenes restriksjoner om sosial avstand, gjorde at mange følte seg isolert og alene. Å sitte hjemme, ensom med mentale utfordringer, var en frustrerende situasjon som kunne oppleves som overveldende. I samarbeid med daglig leder Helene Molvig, ble det lagt til rette for sosialisering slik at medlemmene, selv midt i korona pandemien, kunne bygge mental styrke sammen.

Fontenehuset hjalp medlemmene til å ta tilbake hverdagen. Gruppemøter for opptil fem personer, ble arrangert ukentlig i perioden april til juni. Ulike temaer ble satt på agendaen innen selvledelse og kommunikasjon, mens andre medlemmer gikk turer i nærmiljøet. Intensjonen for aktivitetene var sosialisering og hjelp til å komme inn i rutiner igjen, fremfor å sitte hjemme alene.

Morten O. Flaten, som er primus motor for kursaktiviteter på Fontenehuset, sier at det mest verdifulle var muligheten til å møte andre medlemmer mens restriksjonen fra helsemyndighetene gjorde at vi alle følte oss isolert og alene. Det var en utrolig utfordrende tid. Selvsagt er det vanskelig å måle nøyaktig utbytte av slike aktiviteter, men den store gevinsten var at vi traff hverandre en fast ukedag i en setting vi alle kjente.

Mange av oss hadde da vært isolert i selvpålagt karantene i mange uker. Vi har et godt miljø på Fontenehuset, men at vi sammen med en erfaren coach hadde nyttige refleksjonssamtaler, gjorde at vi styrket oss mentalt for bedre å kunne stå støtt i den nye ukjente hverdagen. Erfaringen er at det er altfor lett å la seg fange av gamle og destruktive tankemønstre som er lite hensiktsmessige.

Gruppemøtene resulterte i at også andre medlemmer ble nysgjerrige og begynte å komme tilbake. Litt etter litt ble hagen på Fontenehuset et sosialt treffsted. Derfor kan det hevdes at Fontenehuset avlastet det kommunale apparatet og på denne måten bidro til at Helse Norge unngikk kostnader.

I denne sammenheng kan det være interessant å trekke frem at arbeidet som ble lagt ned for å skape denne trygge sosialiserings-arenaen, illustrerer den usynlige samfunnsverdien som Fontenehuset og frivillige bidragsytere som for eksempel Soroptimist Rygge står for, selv under den verste pandemien.

Alternativet kunne vært at medlemmene satt isolert hjemme med sine utfordringer, som i neste omgang ville gitt økt press på et allerede sterkt presset tilbud om psykiatrisk og psykisk helsehjelp. Mest sannsynlig ville det også ha oppstått et økende behov for å oppsøke NAV, og ikke minst fastlegen.

Hvorfor er det viktig å opprettholde Fontenehuset Rygge?

Medlemmene stiller opp for hverandre. Maslows behovspyramide illustrerer at vi alle har et behov for å føle trygghet, sikkerhet og å bli verdsatt av andre. Ved at medlemmene har venner og sosial kontakt på Fontenehuset, oppnås følelsen av tilhørighet og anerkjennelse.

Faste rutiner slik som å møte opp hver dag til et bestemt klokkeslett, bidrar til forpliktelse i tillegg til at det åpner for muligheten til å være en del av en aktiv hverdag i et kjent miljø. Dessuten kan det pekes på at faste rutiner er med på å redusere negative tanker og usikkerhet om de skal våge å delta i sosiale settinger.

Siden medlemmene på Fontenehuset har samvær med andre i samme situasjon som dem selv, er det lettere å diskutere og vise forståelse for hvordan andre har det. Mange av medlemmene har vært gjennom hendelser i livet som har medført tap av gamle venner. Et annet eksempel på venneutfordring, er når man som tidligere rusmisbruker kun har en omgangskrets som fortsatt ruser seg. Som politiker er det selvsagt lett å si at da får de skaffe seg venner andre steder, men skal du starte et nytt liv som tørrlagt alkoholiker, krever det et nytt miljø og et nytt nettverk. Hvis ikke, er det lett å falle utfor igjen. Fontenehuset er en trygg havn for folk som trenger støtte i hverdagen.

På Fontenehuset er det medlemmene og de ansatte, som sammen driver et erfarings- og kunnskapsbasert, arbeidsrettet rehabiliteringstilbud hvor «arbeid» er både metoden og målet. Basert på at modellen er bygget opp slik at medlemmene støtter og motiverer hverandre til å bidra i fellesskapet, kan det derfor hevdes at behovet for hjelp fra andre helsetilbydere reduseres.

I alle 300 Fontene-klubbhusene i verden, jobbes det etter en internasjonal standard som har blitt utviklet systematisk siden 1948.

Gjennom de siste 7 månedene har vi alle kjent på hvordan det usynlige viruset har tatt fra oss friheten. Basert på dette kan det dermed hevdes at det sterkeste argumentet for at Fontenehuset har livets rett er at det er en viktig sosialiseringsarena der folk som sliter med psykisk helse kan være en del av et trygt og kjent miljø. For det andre bygger arbeidsmetoden på en suksess-modell som har vært utviklet gjennom 70 år, hvor oppmerksomheten rettes mot arbeids- og studieinkludering, samtidig som mental helse.

Fra et helseperspektiv, kan det dessuten påpekes at de stressfaktorene COVID påfører oss, kan medføre at flere fremover vil ha behov for psykisk helsehjelp eller bistand for å komme tilbake i jobb eller studier. Jeg oppfordrer derfor politikerne i Moss til å stemme for videre drift av Fontenehuset.