– Det holder ikke med Gud som terapeut

Det er noen år siden Rahma kjente at noe var alvorlig galt med henne, og hun ble skrevet over til BUP, barne- og ungdomspsykiatrien.

Men hun fikk også vite at hun ville bli frisk hvis hun hørte på Koranen, forteller hun.

– Jeg var ung og gjorde det folk fortalte meg. Jeg hørte på Koranen på så høyt volum at jeg fikk vondt i ørene.

Samtidig begynte hun å gå til psykolog. Men i miljøet rundt henne mente flere at hun løy, og at hun bare var oppmerksomhetssyk. Hun fikk vite at dette skjedde fordi hun ikke praktiserte religionen nok.

Tabu å snakke om

Psykolog Julie Hørling Lindevall bekrefter at psykiske lidelser er tabubelagt, og at muslimer oppsøker helsehjelp sjeldnere enn ikke-muslimer.

Hun har skrevet hovedoppgave om holdninger til psykisk helse og psykoterapi blant muslimer i Norge.

– Noen forbinder psykiske vansker og lidelser med manglende tilknytning til Gud, at man ikke praktiserer religionen sin godt nok, eller at Gud straffer deg for tidligere synder, sier Lindevall til NRK.

Ifølge Lindevall er dette mer utbredt blant den eldre generasjonen. De yngre muslimene hun har intervjuet var positive til å oppsøke psykisk helsehjelp.

Rahma Hamed begynte å faste, og å be, mer og mer da hun sleit psykisk. Hun ble nærmest besatt av religion. Hun tok kontakt med moskeer og kristne kirker på nettet for å finne ut hva som var galt og hva som var rett.

Det endte med at alt ble mye verre.

For få muslimske psykologer

Hassan Ali i Islamsk råd Norge (IRN) bekrefter at det er stigma knyttet til mental helse blant en del muslimer. IRN representerer 65.000 norske muslimer.

Dette kan også være årsaken til at det er så få muslimer på psykologistudiene.

NRK har vært i kontakt med de fire psykologiske instituttene i Norge, i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø. Ingen fører oversikt over etnisitet blant studentene, men opplyser at det er svært få flerkulturelle. Alle instituttene melder om et ønske om større mangfold.

En av få muslimer som har utdannet seg til psykolog, er Usman Chaudhry (30).

Da han fortalte foreldrene sine at han skulle studere psykologi, spurte de hvorfor han ikke begynte på medisin.

Tradisjonelt har lege, advokat og ingeniør vært yrker med høyest status hos muslimer, men Chaudhry mener dette er i ferd med å snu nå.

For lite kunnskap om religion

Usman Chaudhry ble ferdig utdannet psykolog i fjor. Han mener det er for lite kunnskap om psykisk helse hos mange muslimer, men han synes også det er for lite forståelse for det flerkulturelle Norge på studiet.

– Det var et stort savn hos oss alle med en sånn type fokus. Det var nesten ikke snakk om religion, tro eller livssyn, sier Chaudhry til NRK.

Han tok derfor med klassekameratene sine på besøk i moskeen, noe som ble godt mottatt. Chaudhry mener hans pakistanske bakgrunn gjør at muslimske pasienter kan kjenne seg tryggere.

Også Hassan Ali i Islamsk Råd mener det vil være nyttig om det fantes flere psykologer med kompetanse på religion, tro og livssyn.

Han mener det kan bidra til å senke terskelen for å oppsøke hjelp hvis psykologer kan tilby mer «religionssensitiv behandling».

En slik kompetanse er tidligere også blitt etterlyst blant kristne i Norge.

Neste høst kommer nye retningslinjer for psykologistudiene. Her vil betydningen av kulturell bakgrunn for psykologisk arbeid bli en del av faget.

Krigstraumer

For Rahma Hamed endte de psykiske problemene med diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse da hun var 17 år. Humøret hennes svinger veldig, og hun har problemer med å knytte seg til andre.

Da Rahma flyktet til Norge i 2005, hadde hun med seg traumer fra krigen i hjemlandet.

Noen år senere kom opplevelsene fra krigen, og møtet med Norge, og slo henne i bakhodet.

For familien var diagnosen et sjokk. Det var veldig ukjent og uvanlig å ha bruk for psykologhjelp.

Rahma mener hun er den første muslimske jenta som snakker åpent om dette.

– Jeg vil motivere andre til å gjøre det samme. Det er så mye som er usagt som vi må snakke om og gjøre noe med, sier hun.

Mener Gud ikke er nok

Rahma har nå skrevet boka «Å samle solstråler fra Mosul til Drammen» hvor hun forteller sin historie.

– Vi må snakke med unge i flerkulturelle familier om psykisk helse. Jeg mener at kultur ikke skal gjøre mental helse til et tabu. Det holder ikke med Gud som terapeut.

I dag har både hun og foreldrene hennes akseptert at hun må leve med diagnosen. Hun håper boka kan hjelpe foreldre til å forstå mer og bli mer støttende til sine barn.

For dobbelt så mange innvandrere som den øvrige befolkningen rapporterer om psykiske plager, ifølge levekårsundersøkelsen blant innvandrere fra SSB.

Rahma Hamed har også en plan om å studere psykologi. Alle psykologer som hun har vært til, har vært etnisk norske.

– Hvis flere flerkulturelle utdanner seg kommer det til å skape mer trygghet, mener hun.