Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Psykiske plager som ensomhet, angst og depresjon er et stadig økende problem grunnet pandemien og smitteverntiltakene. Mange opplever rus og vold hjemme i større grad nå enn før, og nødvendig og regelmessig helsehjelp faller muligens helt eller delvis bort. Likevel snakker vi veldig lite om psykisk helse. Er vi på vei inn i en psykisk helse-pandemi?
Pandemien har enorme konsekvenser. Økt sosial distanse og isolasjon fører til at mange blir ensomme. Nedstengninger og karantener fører til at barn og unge som opplever eller er i risiko for å oppleve barnemishandling, omsorgssvikt, vold og overgrep er spesielt sårbare. Ferske tall fra Politidirektoratet viser at antall saker i kategorien seksuallovbrudd mot barn under 16 år har økt etter at koronakrisen oppsto. Også helsesykepleiere rundt om i landet forteller at de opplever større pågang i helsetjenesten, med folk som forteller om ensomhet, selvmordstanker, tunge depresjoner, mer selvskading og rus, samt økt stress og angst blant unge.
En studie som ble gjennomført etter SARS-epidemien i 2002–2003 viste at mennesker som hadde vært direkte påvirket av epidemien hadde mer depressive plager, dårligere selvopplevd helse og dårligere sosial støtte enn resten av befolkningen. En studie fra Hongkong viste en signifikant økning i depressive plager, og en liten økning i angstplager blant den generelle befolkningen, samt en økning i selvmord blant eldre under og etter SARS-epidemien. Covid-19 har enda større omfang enn det SARS-epidemien hadde, er det ingen grunn til å tro at covid-19 vil ha mindre konsekvenser på befolkningens psykiske helse.
I en artikkel i VG skrev psykologiprofessor Arne Holte at basert på erfaringer fra finanskrisen har han et grovt anslag på at antall selvmord kan øke med mellom 22 og 90 tilfeller i Norge fra før pandemien til etter pandemien. Det er veldig viktig å ruste opp og ikke ned den psykiske helsehjelpen. Pandemien legger ekstra mye press på et allerede overbelastet psykisk helsevern, og det vil ha store konsekvenser i lang tid.
Dagens psykiske helsevern er ikke godt nok. Mange venter i månedsvis på å få hjelp på grunn av manglende kapasitet. Gang på gang ser vi at det ikke er godt nok som det er.
Vi stenger ned landet for å redde noen. Det er ikke galt å hindre at mennesker dør av covid-19, men da må det også komme flere tiltak som hjelper andre grupper i samfunnet.
Vi vet ikke hvordan pandemien kommer til å utvikle seg. Vi vet ikke når den tar slutt, og vi vet ikke nøyaktig hvem eller hvordan den kommer til å ramme oss i ukene og månedene som kommer. Ta deg tiden til å sende en melding til noen som kanskje har det vanskelig. Inviter noen som ikke har så mange med på en tur. Du kan være den ene som gjør en forskjell i noens liv.
Politikere, nå er det på tide å ta ansvar. Millioner av kroner blir gitt for å redde selskaper og næringsdrivende. Det er bra. Men vi ser ingen satsing på den psykiske helsen. Hvorfor gjør dere ikke noe for dem som sliter. Vi kan ikke sitte og se på en negativ utvikling i befolkningens psykiske helse. Styrkingen i det psykiske helsevern må prioriteres. Tiltakene må komme raskt, for konsekvensene ved å la være er for store.
Vi har ingen flere å miste.
Karoline (27) kjente på skammen da hun fikk påvist korona: – Shit, hva vil folk si nå?
Svarer etter utelivskritikk: – Det føles ikke feigt å gjøre dette
