Et dårlig forhold kan gjøre deg syk

Smerter i kroppen, slitenhet og høyt blodtrykk kan handle om hvordan vi har det med våre nærmeste.

Denne artikkelen er over tre år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

«Berit» på 72 år kommer til meg på fastlegekontoret gjentatte ganger med diffuse smerter i kroppen, slitenhet, nedstemthet og høyt blodtrykk. Etter flere undersøkelser og samtaler, spør jeg henne om hvordan det går hjemme.

Hun forteller at hun har vært gift med sin mann i 15 år, og at forholdet de siste årene er blitt turbulent og vanskelig. Det renner en tåre nedover kinnet hennes mens hun beskriver hvordan nærheten dem imellom er blitt borte.

Samlivskvalitet har stor betydning for fysisk og psykisk helse, både for voksne og for barn. På Harvard har de holdt på med en studie av voksne i over 80 år. Der har de funnet frem til den faktoren som har størst betydning for hvor lenge du lever og hvor god helse du har; dine nære relasjoner.

For voksne er parforholdet den relasjonen som vanligvis betyr mest. Partneren skal være en trygg havn – en base der du kan være deg selv, være sårbar og få støtte når du trenger det, og gi støtte til partneren din når han/hun trenger det. Når denne relasjonen blir vanskelig, får det konsekvenser for helsen.

Etter vi har hatt noen samtaler om hva hun selv kan gjøre for å endre på ting hjemme, i tillegg til at hun har fått hjelp fra psykomotorisk fysioterapeut, opplever «Berit» bedring. Nedstemtheten, slitenheten og uroen blekner, og hun har mindre vondt i kroppen. Blodtrykket normaliseres, og hun kan slutte med blodtrykksmedisiner.

Hun opplever at det å se sin egen rolle og gjøre noen justeringer selv, har ført til at de har kommet nærmere hverandre, og hun begynner å trives sammen med ektefellen igjen.

Hjerte-kar-sykdom er en av de store folkesykdommene, som bl.a. omfatter hjerteinfarkt og hjerneslag. Studier har vist at både lav tilfredshet i parforholdet og skilsmisse øker risikoen for hjerte-kar-sykdom betydelig. Ved University of Ottawa Heart Institute pågår det for tiden en randomisert kontrollert studie, der de ser på hvilken effekt det å tilby samlivskurs til hjertepasienter har på deres helse. Det blir interessant å følge dette prosjektet.

Videre vet vi at samlivsproblemer gir økt risiko for depresjon, påvirker blodsukkerregulering hos diabetikere og gir økt infeksjonsrisiko. Det er målt økte nivåer av stresshormonet kortisol hos barn som har foreldre med lav samlivskvalitet.

I Mor-Far-og-Barn-studien fant man at spedbarn med foreldre som rapporterte lav tilfredshet i parforholdet, hadde økt risiko for infeksjoner det første leveåret. Samlivsproblemer har også stor betydning for sykefravær. Fire år etter separasjon er det tre ganger så stor risiko for langtidssykmelding eller uføretrygd.

Motsatt vet vi at et sunt og godt parforhold der man kjenner seg trygg og ivaretatt, er beskyttende i forhold til mange sykdommer, både fysiske og psykiske, i tillegg til at det har stor betydning for opplevd livskvalitet.

Når vi ser på helse i et helhetlig perspektiv som omhandler både fysisk-, psykisk-, sosial- og åndelig helse, der alle disse dimensjonene er vevd i hverandre, har samlivsproblemer en plass i folkehelsearbeidet. Fastlegene jobber mye med forebygging og risikoreduksjon i forhold til en rekke sykdommer, og er et lavterskeltilbud med høy faglig medisinsk kompetanse. Det inkluderer et helhetlig syn på helseutfordringer.

I en studie vi publiserte i Family Practice i september i år, der over 2000 pasienter på 70 forskjellige fastlege-venterom svarte på spørsmål om samliv og fastleger, svarte 1 av 3 at de ønsker å snakke med fastlegen om parforholdet sitt, og 1 av 4 har snakket med fastlegen om samlivsproblemer. De aller fleste rapporterte at de opplever at samlivet påvirket helsen deres i stor grad. Det er altså mange som snakker med fastlegen om parforholdet sitt, og enda flere ønsker å gjøre det.

I disse dager starter vi opp et prosjekt ved Universitetet i Bergen, der vi ønsker å lære av pasienters erfaringer med å snakke med fastlegen om parforholdet sitt. Vi er nysgjerrige på å få vite mer om hvordan pasienter opplever disse samtalene, og hvordan fastlegene kan bidra ved samlivsproblemer.

Har du små eller store, gode eller dårlige erfaringer, er vi interessert i å høre fra deg. Ta kontakt på samliv@uib.no eller send pm på Facebook til @samlivfastlege.

Vi vet at både smerter i kroppen, slitenhet og høyt blodtrykk, som hos «Berit», noen ganger kan handle om hvordan vi har det med våre nærmeste. Vi vet og at lav samlivskvalitet er en risikofaktor for en rekke sykdommer. Fastleger er trent i å tenke helhetlig rundt pasientenes helseplager.

Noen ganger kan noen samtaler hos fastlegen være nok til å få justert kursen. Andre ganger er det behov for mer spesialisert kompetanse, som fastlegen kan hjelpe pasientene å finne frem til.