Kaveh Rashidi svartmaler offentlig psykisk helsevern

  • Beate Duus Wetteland
Beate Duus Wetteland er psykolog i Oslo kommune og har privatpraksis på kveldstid.

Det er ingen psykologmangel i Norge.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

«Er du bare litt psykisk syk? Da håper jeg du har penger», skriver lege Kaveh Rashidi i en kronikk i Aftenposten. Han tegner et altfor mørkt bilde av muligheten for å få hjelp med psykiske vansker i det offentlige.

Legen konstruerer en kunstig konflikt mellom det offentlige tilbudet og privatpraktiserende psykologer. Realiteten er at Oslos psykiske helsetilbud blir stadig bedre, og at det private tilbudet avlaster heller enn konkurrerer med det offentlige.

Mangelfulle henvisninger

Rashidi skriver om pasienter som opplever «noe som skurrer i følelseslivet».

Vanlige livshendelser kan ofte skape «skurr», uten at det dermed er snakk om psykisk sykdom. Dette krever i utgangspunktet hverken utredning, diagnostisering eller behandling. Mange av disse pasientene trenger først og fremst en fortrolig samtalepartner, og for dem kan en privatpraktiserende terapeut være et godt alternativ.

Hvis det stemmer at Rashidi mottar avslag på henvisninger grunnet fulle ventelister, bør han anbefale pasientene å klage.

Psykisk helsevern skal ikke avvise pasienter av kapasitetshensyn. De må følge prioriteringsveiledere. Disse gir tydelige føringer på hvilke tilstander som gir rett til behandling, og tilbudet må gis innen lovpålagte frister.

Mitt inntrykk er at avslag dessverre ofte er en konsekvens av mangelfulle henvisninger. Uten tilstrekkelig og relevant informasjon kan ikke spesialistene gjøre en riktig vurdering av pasientens rett til helsehjelp.

Enorm vekst i antall psykologer

Rashidi tegner også et ufortjent dårlig bilde av det kommunale psykisk helsetilbudet.

Rask Psykisk Helsehjelp er nå etablert i nesten alle Oslos femten bydeler. I tillegg finnes det samtaletilbud som OsloHjelpa eller Ung Arena, hvor jeg selv jobber. Ved livskriser som ulykker og selvmord kan psykososialt kriseteam gi umiddelbar individuell oppfølging.

Les også

Maud Angelica ba på sine knær om at de som sliter, skal søke hjelp. Da må den hjelpen eksistere.

Det har dessuten vært en enorm vekst i antall psykologer som jobber i landets kommuner. Bare i Oslo kommune er det nå ansatt rundt hundre psykologer. Tilbudet kan alltid bli bedre. Men skremmebildet Rashidi tegner av at bare de med penger får psykisk helsehjelp, stemmer dårlig med realitetene.

Ideen om at psykologer er en begrenset ressurs, slik at de privatpraktiserende «stjeler» arbeidstimer fra det offentlige, er dessuten grunnleggende feil.

Ikke ha dårlig samvittighet

Det er ingen psykologmangel i Norge – tvert imot er det stor konkurranse om stillingene i det offentlige. Om noe utgjør de private tilbudene et kjærkomment supplement som særlig når ut til gruppene som ikke behøver behandling i spesialisthelsetjenesten.

Jeg støtter Rashidi i ønsket om å styrke det offentlige tilbudet innen psykisk helse. Jeg bestrider heller ikke at en del som har rett til hjelp, ikke får denne hjelpen. Det kan skyldes dårlig informasjon om kommunale tilbud, mangelfulle henvisninger fra fastleger, og at ventetiden i det offentlige oppleves som en barriere.

Men det skyldes ikke at det finnes private psykologtilbud. Om du velger å betale for psykologhjelp, trenger du ikke ha dårlig samvittighet for det.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter