Hopp til innhold

Nye tall viser det fagfolk har fryktet lenge: Vordende og nybakte mødre sliter psykisk

Den mentale helsen blant gravide i landet er alvorlig, viser nye tall fra helsevesenet.

Mor og baby hander

TILKNYTNING: Noe av det mest kritiske for nyfødte barn er å få den følelsesmessige tilknytningen til mor. En mor som sliter med psykiske plager i etterkant av fødsel, kan ha mindre ork til å ta seg av barnet.

Foto: Sarah Ahrens

I løpet av året med pandemi, har omtrent 57.000 barn blitt født i Norge. Og vi har hørt flere av historiene, om vordende mødre som har opplevd restriksjonene ved sykehusene som en stor belastning.

Flere har den siste tiden både vist og varslet sin misnøye med helseministerens strenge regler knyttet til partners opphold på fødestue og barsel. Emneknaggen #jegføderikkealene har skapt stort engasjement i sosiale medier.

Og ifølge landets helsevesen er det grunn til engasjement. Nå viser ferske tall fra primærhelsetjenesten at den mentale helsen blant nybakte mødre gir grunn til bekymring.

– Vi opplever en markant økning av unge kvinner som sliter med ulike problemer knyttet til angst, uro, søvnproblemer og krevende tanker, sier psykologspesialist Gro Vatne Brean til NRK.

– Urovekkende økning

Landsforeningen 1001 dager er en forening som fokuserer på mødres mentale helse i og etter svangerskapet. De har hatt en voldsom pågang på sine nettsider i løpet av det siste året.

Nylig sendte de ut ei brukerundersøkelse til helsepersonell i Norge, i håp om å finne ut hvordan koronaen har påvirket unge mødre.

Svarene er overveiende negative.

Av omtrent 400 deltakere, deriblant helsesykepleiere, jordmødre og leger, oppgir 80 prosent at de har inntrykk av at barseltiden for nye familier er forverret etter at kvinnen ikke får ha med partner under fødsel eller på barselavdelingen.

70 prosent av de spurte opplever at psykiske problemstillinger er mer aktuelle nå enn før pandemien.

Hovedparten av deltakerne i undersøkelsen er i tett kontakt med gravide og nybakte mødre mange ganger i uken.

– Våre tall er i tråd med tall fra internasjonale studier, som har undersøkt det samme. De viser alle en urovekkende økning av psykiske helseplager blant gravide og nybakte mødre. Behovet for psykisk helsehjelp for denne gruppen var stor allerede før pandemien kom, men nå har det blitt enn verre.

Det sier seniorforsker og professor i medisin Malin Eberhard-Gran ved Rikshospitalet.

en gravid dame ser på bildet

ALENE PÅ ULTRALYD: I løpet av pandemien har flere opplevd å måtte dra på viktige avtaler alene. Dette kan være ekstra belastende for dem som allerede sliter, mener overlege.

Foto: Gorm Kallestad / scanpix

Sårbare grupper

Seksjonsoverlege for fødeavdelingen ved St. Olav i Trondheim, Elisabeth Magnussen, sier det spesielt er en gruppe som er ekstra sårbar i denne situasjonen.

Kvinner, som har en historie med psykiske lidelser, får ofte en sterkere reaksjon i forbindelse med fødsel.

– Under fødsel og barseltid kommer gjerne disse sårbare faktorene i kvinnens liv opp igjen. Da blir det ekstra belastende å gå gjennom kontroller og undersøkelser alene, forklarer Magnussen.

Overlegen sier det er tøft å må holde den strenge linjen på sykehuset.

– Det er mye frustrasjon og gråt.

Likevel mener hun at det ikke vil være forsvarlig å lette på restriksjonene.

– Konsekvensene vil være for alvorlige dersom en hel avdeling må i karantene. Da går det utover veldig mange pasienter.

Klar beskjed

Kari Slinning er forsker og seksjonsleder ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse.

Her har de en direkte linje inn til jordmødre, helsestasjoner, barnehager og barnevern rundt om i landet.

Slinning har en klar beskjed til regjeringen.

– Nå må man åpne opp slik at partner får delta på både jordmorbesøk, fødsel og barsel. Disse kvinnene er i en svært sårbar periode, der man trenger gode folk rundt seg. På grunn av koronaen er man mer isolert både i forkant og etterkant av fødsel, så en støttende partner er ekstremt viktig.

Men det er ikke bare mødrene Slinning bekymrer seg for.

Også barna vil være utsatt om mor ikke har det godt.

Kari Slinning

ROPER VARSKO: Kari Slinning er tydelig i sin tale: Det er ikke oljen som er Norges gull, det er barna våre. Forskeren sier at vi må ta dette samfunnsansvaret på alvor.

Foto: Rune Zahl-Olsen / RBUP

Barna kan være utsatt

Tidligere forskning viser at stress kan overføres fra mor til foster.

Forskeren understreker at dette gjelder de mest utsatte.

– Når man snakker om barna er det for eksempel forskjell på om mor har en lett eller en tung depresjon. Barnet er mest sårbart dersom symptomene er langvarige og alvorlige. I slike tilfeller er det jo desto viktigere at far eller medmor kan være der. For barnets del kan det utgjøre en stor forskjell dersom mor ikke er frisk, sier Slinning.

Torsdag kommer Senterpartiet til å ta opp spørsmålet i Stortingets spørretime. De krever at fødende kvinner kan ha med seg far eller medmor under hele fødsel- og barseloppholdet.

Les også: