Spørsmål: Jeg er ei 34 år gammel dame som har psykiske helseutfordringer. Jeg har regelmessige samtaler med min fastlege og får tjenester fra psykisk helse i kommunen. Den siste tiden har min tilstand blitt betydelig forverret, og jeg har fått mer hjelp av min fastlege og kommunen.

Dette har dessverre ikke vært tilstrekkelig, og min fastlege har henvist meg til Distrikt psykiatrisk senter da han mener jeg har behov for hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Det gikk lang tid før jeg fikk et svar, og det var dessverre et avslag. De vurderte at mine helseutfordringer kan ivaretas i kommunen. Dette er jeg ikke enig i. Jeg er redd jeg nå bare vil bli stadig verre, noe som også berører mine nærmeste. Hva gjør jeg?

Har du spørsmål til pasientombudet?

Pasient- og brukerombudet mener det er viktig at du vet hvilke rettigheter du har som pasient eller bruker. Kunnskap gjør det lettere for deg å kontakte hjelpeapparatet og vite hva du har rett til eller hva du kan be om når ting er uklart eller vanskelig. Vi vil derfor svare på spørsmål og problemstillinger som gjelder helse- og omsorgstjenestene her i avisen. Har du spørsmål? Send dem til oss på e-post: buskerud@pasientogbrukerombudet.no eller i brev.  Mer generell informasjon finner du på www.pasientogbrukerombudet.no

Svar: Det er flere ting du kan gjøre. Du har mulighet til å sende det som kalles en rettighetsklage til Distrikt psykiatrisk senter (DPS) hvor du klager på avslaget. Det skal stå en begrunnelse for avslaget og informasjon om dine klagerettigheter i brevet du har fått fra DPS.

Det er vanlig med en klagefrist på tre uker fra du mottar svaret. Dersom du klager, må DPS vurdere saken på nytt. Dersom de fastholder at du ikke har rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, skal saken automatisk oversendes til Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) for klagebehandling. Du skal få kopi av oversendelsesbrevet.

Et annet alternativ er å ta ny kontakt med din fastlege som har henvist deg for en dialog rundt videre helsehjelp. Det er han som er medisinsk faglig ansvarlig for deg i kommunen. DPS´ vurdering av om du har rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten er basert på opplysninger din fastlege har skrevet i henvisningen. Du har som hovedregel rett til å se hva som står skrevet i henvisningen, og du kan be din lege om kopi av denne. Dersom din fastlege fortsatt mener de ikke kan ivareta deg tilstrekkelig i kommunen, kan han gi mer utfyllende informasjon i en ny henvisning og tydeliggjøre ditt behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten.

Du beskriver at du er redd for å bli verre. Dersom dette skulle skje, kan din fastlege formidle forverring av tilstand til DPS.

Du kan også ha en rett til en fornyet vurdering av din helsetilstand ved et annet sykehus i spesialisthelsetjenesten. Denne retten gjelder en gang for samme tilstand. Du kan da snakke med din fastlege og be om å bli henvist til et annet DPS eller virksomhet på tilsvarende nivå slik at de kan vurdere saken på nytt. Du kan kontakte Fritt behandlingsvalg, som du finner på HelseNorge.no, for informasjon og råd om alternative behandlingssteder.

Vi vil avslutningsvis gjøre deg oppmerksom på at det ikke er riktig at det skal gå lang tid før du får svar på henvisningen fra DPS. Spesialisthelsetjenesten skal vurdere henvisninger innen 10 virkedager (dvs. 2 uker) fra den er mottatt. I tillegg kommer eventuell postgang, men de aller fleste fastleger sender elektroniske henvisninger i dag. Ved fornyet vurdering trenger derimot ikke spesialisthelsetjenesten å besvare henvisningen innen fristen på 10 virkedager.

Ta gjerne kontakt med Pasient- og brukerombudet om du trenger ytterligere råd og veiledning, eller bistand til å klage.

Flere problemstillinger fra pasient- og brukerombudet:

Les også

Litt for ofte tar kommunen betalt for ytelser de ikke skal kreve betaling for

Les også

Jeg vil ikke skrives ut fra sykehuset. Kan jeg protestere?

Les også

Kan barnets fastlege nekte meg informasjon? Jeg vil jo bare det beste for barnet mitt

Les også

Alle pasienter har rett til helse- og omsorgstjenester, men hva som regnes som «nødvendig» og «forsvarlig» vil endre seg nå

Les også

Hjelpemidler kan være navet i trygge omsorgstjenester