Mange har advart lenge, og nå følger Bodø kommune opp. Tirsdag tar dens kriseledelse opp psykisk helse under koronapandemien som eget tema og ordfører Ida Pinnerød (Ap) sier til AN at hun frykter vi er på vei inn i en ny stor folkehelsekrise – en psykisk krise.

Hun viser blant annet til en stor undersøkelse om livskvalitet og psykisk helse som FHI la fram i desember. Den viser at flere enn før sliter med ensomhet og psykiske plager.

Unge og aleneboende sliter mest. Blant studenter er én av tre ensomme, én av fire er ikke fornøyd med livet.

Dette bekreftes av tall fra Bodø og Nordland, blant annet har henvisningene til poliklinisk behandling ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) ved Nordlandssykehuset økt de siste månedene, etter en liten nedgang i starten av pandemien.

Dette er i tråd med tidligere bekymringsmeldinger fra både Barneombudet og Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet).

Begge melder om en sterk økning i henvendelser fra unge mennesker til ulike krisetelefoner, en økning som har blitt større og større for hver gang de strenge restriksjonene er blitt videreført.

I disse dager er de strengere enn noen gang mange steder, som i Bodø og Salten, og det gjør frykten for psykiske langtidsskader enda mer akutt. Enten det dreier seg om økt forekomst av psykiske lidelser, eller i verste fall selvmord.

Det som gjør situasjonen ekstra krevende er at pandemien ikke rammer alle barn og unge like hardt.

Enkelte har antakelig opplevd en både bedre og tettere kontakt med venner og familie i en periode der foreldre tvinges til mer tid med sine barn. Dette er gjerne barn fra veltilpassede familier med sterke sosiale nettverk rundt seg.

De som lider mest blir dermed de som sto svakest fra før. Særlig utsatt er unge som akkurat klarte seg før pandemien, og dermed ikke er like lett å fange opp nå som de sklir over i isolasjon, ensomhet og psykiske plager.

Bodø kommune skal ha ros for å gripe fatt i dette nå. Det kunne godt skjedd før, men situasjonen har som skrevet aldri vært verre enn nå. Men kommunen kan gjøre lite alene, dette er virkelig en situasjon som krever en nasjonal dugnad.

Det er derfor lett å støtte Pinnerøds krav om en statlig redningspakke for psykiatrien. Det har riktignok kommet noe penger før, men den akutte situasjonen stadig flere beskriver viser at det ikke har vært nok.

Regjeringen har vært raus med sine krisepakker til næringslivet under pandemien, og det har vært nødvendig. En psykiatrisk pakke er det i enda større grad.

Dagens barn og unge er de som skal sikre vår framtidige velferd. En investering i dem nå, får vi tusengangen igjen i årene framover.