Ny undersøkelse viser tydelig sammenheng mellom mental helse og skoleprestasjoner
Psykiske lidelser kan påvirke sjansen for å fullføre videregående. Koronaen kan ha forverret situasjonen.
Mange er bekymret for ungdommers psykiske helse etter et år med koronarestriksjoner. Forskning viser at psykiske lidelser i ungdomstiden henger sammen med dårligere utdanningsutfall og færre muligheter på arbeidsmarkedet senere i livet.
Vi ønsket å forstå mer om sammenhengen mellom psykisk helse og frafall i videregående skole. Derfor har vi analysert registerdata fra alle som ble født i årene 1993–1996, og fulgt disse gjennom videregående skole.
Tidligere studier har i hovedsak basert seg på et utvalg ungdommers svar om sin psykiske helse i spørreundersøkelser. Vi har identifisert alle i disse årskullene som ble diagnostisert med psykiske lidelser av en spesialist, da de var i alderen 15–17 år. Deretter har vi kartlagt hvor mange som hadde fullført videregående innen de var 21 år.
Funnene våre kan bidra til en bedre forståelse av mental helses betydning for skoleprestasjoner.
Halvparten droppet ut
Psykiske lidelser er én av de vanligste årsakene til at unge under 30 år blir uføretrygdet og stående utenfor arbeidslivet. De økonomiske kostnadene er store, men det er også de menneskelige konsekvensene for dem som rammes.
Blant 240.000 ungdommer i vår studie hadde 13 prosent fått diagnostisert en psykisk lidelse av en spesialist, altså en lege eller psykolog. Nærmere halvparten av disse, rundt 13.000 ungdommer, hadde ikke fullført videregående skole ved fylte 21 år.
Det tilsvarende tallet for årskullene som helhet er rundt én av fem.
Våre analyser viser at når vi også tar hensyn til faktorer som landsbakgrunn, sosioøkonomisk status og studieprogram, hadde de med en diagnostisert psykisk lidelse 25–40 prosent lavere sannsynlighet for å fullføre videregående skole.
Sannsynligheten varierte imidlertid mellom ulike grupper og ulike lidelser.
Forskjell mellom gutter og jenter
Vi kan skille mellom «eksternaliserte» og «internaliserte» psykiske lidelser:
- Eksempler på eksternaliserte lidelser er hyperaktivitet og konsentrasjonsvansker, som retter seg utover mot omgivelsene.
- Internaliserte lidelser, som for eksempel depresjon og angst, retter seg innover og fører til indre uro.
Jenter blir i større grad diagnostisert med internaliserte lidelser, mens gutter i større grad får påvist eksternaliserte lidelser.
Tallene våre viser at særlig de med eksternaliserte lidelser sliter med skolegangen. I denne gruppen var det hele to tredjedeler som ikke hadde fullført videregående skole da de fylte 21 år, og dette var altså før pandemien.
Korona kan forverre situasjonen
Det kan være grunn til å tro at mange elever opplever enda større utfordringer i dagens situasjon. Flere kan ha opplevd perioder med mye hjemmeskole og mindre oppfølging fra lærerne.
I perioden april til november oppga i gjennomsnitt 37 prosent av unge mellom 16 og 19 år at de følte seg ensomme på grunn av korona.
Elever med høy snittkarakter fra ungdomsskolen hadde i vår undersøkelse, ikke overraskende, klart høyere sannsynlighet enn andre for å fullføre videregående skole. Dette gjaldt selv om de ble diagnostisert med en psykisk lidelse.
Det er også noen viktige sosiale forskjeller som er særlig relevante i dagens situasjon. Våre data viser at ungdom som er diagnostisert med psykiske lidelser, oftere kommer fra hjem der foreldrene har lav utdannelse og lav inntekt, og fra familier hvor foreldrene er skilt.
Flere i denne gruppen var altså allerede i en sårbar situasjon før koronakrisen traff, og vi vet at krisen rammer de sårbare særlig hardt. Dette kan skape ytterligere stress og uro, som igjen påvirker disse ungdommenes mentale helse.
Viser en tydelig sammenheng
Denne typen registerstudier gir ikke et fullstendig bilde over unges psykiske helse. Langt fra alle psykiske utfordringer blir diagnostisert, og en del lettere psykiske plager blir behandlet i primærhelsetjenesten uten å gå via en spesialist.
Noen unge med en psykisk lidelse kan klare å fullføre videregående, men oppleve større problemer senere.
Vår undersøkelse viser like fullt en tydelig sammenheng mellom ungdommers psykiske helse og sannsynligheten for å fullføre videregående skole – og hvordan ulike typer lidelser kan påvirke denne sannsynligheten ulikt.
Tidlig og effektiv behandling kan øke sjansen for å leve godt med en psykisk diagnose. Funnene våre understreker verdien av å satse på psykisk helse blant unge.
Å fange opp psykiske problemer blant unge i en tidlig fase, vil kunne føre til at flere fullfører videregående skole og dermed øke sjansen for et aktivt arbeidsliv.
Dette vil i så fall føre til en stor økonomisk gevinst for samfunnet, og ikke minst gjøre livet bedre for dem som møter utfordringer i ungdomstiden.
Idunn Brekke har en doktorgrad i sosiologi fra Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (Universitetet i Oslo). Hun jobber som seniorforsker ved Folkehelseinstituttet. Hennes forskningsinteresser er barn og unge, foreldreveiledning, sosial ulikhet, helse, arbeidsmarkedet, funksjonshemming og minoriteter.
Kristine von Simson var frem til 2020 forsker II ved Institutt for samfunnsforskning og jobber nå i Lånekassen. Hun har en doktorgrad i samfunnsøkonomi fra 2012 og hadde som forsker, særlig interesse for spørsmål knyttet til utdanning, helse og arbeidsmarked.
Inés Hardoy er forsker I ved Institutt for samfunnsforskning og har en doktorgrad i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Oslo. I forskningen sin er hun opptatt av effektene familiepolitikk, utdanningspolitikk og arbeidsmarkedspolitikk har for den enkeltes tilpasning på arbeidsmarkedet. Hardoy har hatt et særlig fokus på utsatte grupper i sin forskning, som ungdom, innvandrere, kvinner og personer med redusert arbeidsevne.
