Ytre trygghet er ikke nok

Før samfunnet, og spesielt politikerne, viser en reell forståelse for hva det vil si å være flyktning, vil det fortsatt være et stort gap mellom samfunnets krav til integrering og flyktningers evne til det.

TUNG BAGASJE: Enkelte politikere sier det så lett, at det bare er å lære seg norsk og få seg jobb, men realiteten er mer kompleks. Etter et liv på flukt i konstant beredskap, blir veien til integrering kronglete og tøff, skriver innsenderen. Foto: Rodi Said / Reuters / NTB Vis mer

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Avin Rostami, rådgiver i ressurstjenesten i Sarpsborg kommune og masterstudent i psykososialt arbeid

Publisert onsdag 28. april 2021 - 15:33

35 av de 50 Moria-flyktningene, opprinnelig fra Syria, landet 3. mars på Gardermoen. Selv om jeg har gjentatte ganger delt hashtagen #50erikkenok, men det er også viktig å fokusere nå på dem som har ankommet, og på hvordan de skal best mulig ivaretas.

De har flyktet fra krig og levd under svært dårlige forhold i flyktningleiren i lang tid. Blant dem er det 22 barn. Det gjør noe med meg. Flyktningebarnet i meg er fortsatt like levende, 20 år etter at vi landet på Gardermoen som kvoteflyktninger.

I et forsøk på å gi en liten beskrivelse av hva det vil si å vokse opp på flukt, vil jeg dele en liten personlig historie.

Året er 1994, midt på natta blir vår flyktningeleir bombet. Vi blir tvunget på flukt. Mamma bærer min yngre søster på ryggen, min storesøster bærer lillesøster på ryggen og mamma har festet et klede med litt mat og nødvendigheter på min rygg. På dette tidspunktet er ikke pappa tilstede.

Et par menn fra flyktningleiren guider oss til bruene 40 minutter unna, der vi skal søke tilflukt. Mens vi er på vei ditt hører vi en missil som går rett over oss og treffer bakken noen meter unna. I alt kaoset søker vi ly i en hage under noen frukttrær.