Hopp til innhold

Regjeringen vil øke lavterskeltilbud for psykisk syke under pandemien

Regjeringen foreslår å gi 900 millioner kroner ekstra til sårbare grupper i revidert nasjonalbudsjett.

Statsminister Erna Solberg kommenterer valget i USA

– Ingen skal stå igjen alene med problemer som pandemien har skapt, sa statsminister Erna Solberg (H) da hun avslørte detaljer fra revidert nasjonalbudsjett som skal legges frem tirsdag.

Foto: Terje Bendiksby / NTB

– Generelt sett, mener vi den psykiske helsen til nordmenn er bra. Men for noen har pandemien vært en katastrofe.

Slik konkluderte psykolog Peder Kjøs da han nylig la fram en rapport om nordmenns psykiske helse gjennom pandemien.

Peder Kjøs

Psykolog og leder for det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget, Peder Kjøs.

Foto: Kristoffer Myhre

I seks uker ledet han det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget, som kom med 31 ulike forslag til tiltak. Blant dem var en styrking av eksisterende behandlingstilbud og økning i lavterskeltilbud.

Statsministerens svarer med 14 poster i revidert nasjonalbudsjett, verdt til sammen 300 millioner kroner. Den største posten er 150 millioner kroner til styrking av eksisterende behandlingstilbud, noe som skal gi økt tilgang til lavterskelhjelp for psykiske plager og rusproblemer.

Inkludere sårbare grupper

– Ingen skal stå igjen alene med problemer som pandemien har skapt. Det er særlig psykisk helse, tapt utdanning og sårbare grupper som er viktig for oss. Derfor bruker vi 900 millioner kroner ekstra totalt sett på disse gruppene, sier statsminister Erna Solberg (H) til NRK.

Blant disse pengene er nye 260 millioner kroner til rettet mot vold og overgrep, støtte til familier, foreldre og barnevern, og til personer med funksjonsnedsettelse.

For elever som trenger å ta igjen tapt progresjon under pandemien, foreslår regjeringen 296 millioner kroner ekstra.

Alle disse forslagene kommer i tillegg til penger som allerede er bevilget i statsbudsjettet.

Tirsdag klokken 10.45 legger regjeringen frem hele sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2021.

Skal nå barn og unge

Regjeringspartner i Venstre, kunnskapsminister Guri Melby, sier flere tiltak er rettet mot barn og unge.

– Det at vi har ressurser til å hjelpe elever på skolen, og fange opp de som har utfordringer der før de blir for store, det er kjempeviktig, sier Melby.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) er bekymret for alle dem som har hatt det veldig tøft det siste året, særlig barna.

– Noe av det aller viktigste er å ha trygge voksne å snakke med.

Ropstad peker på lavterskeltilbud gjennom frivillige organisasjoner, som feriereiser eller andre aktiviteter for dem som ikke ellers har råd.

– Det blir nok en viktig pustepause for mange. Det tror jeg det er mange som trenger etter et krevende år.

– Brannslokking

– Dette er brannslokking fra regjeringens side. Vi trenger en opptrappingsplan for psykisk helse nå, vi trenger varig styrking av Barne- og ungdomspsykiatrien og DPS’er. Vi trenger fagfolk til å drive både med forebygging og behandling, og folk må få hjelp der de bor, sier Jill Arild, landsleder i Mental Helse.

Hun mener det økte behovet som pandemien har utløst bare synliggjør utfordringer som har vært der i lengre tid.

– Det er enkelt å peke på at feltet trenger flere ressurser. Psykisk helse har ikke blitt prioritert økonomisk, selv om sykehusene har prøvd å skjerme barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) fra budsjettkutt. Problemet er mer sammensatt enn som så. Vi trenger en kvalitetsreform. Vi trenger flere fagfolk, sier Arild.

Peder Kjøs på sin side synes regjeringes satsning er veldig gledelig.

– Det er fint å se at man her går inn for det prinsippet vi har anbefalt om å styrke samarbeidet mellom kommunene og frivilligheten, noe som vil ha en varig verdi langt ut over pandemien. En satsning på lavterskeltilbud vil også kunne skjerme spesialisttjenesten til å prioritere de aller mest utsatte.

Kjøs synes også det er gledelig at pårørende og eldre tilgodeses, da dette er grupper som ellers lett kan bli oversett.

AKTUELT NÅ