Vi vet at mange barn og unge har hatt det vanskelig under pandemien. Vi vet at de har et økende behov for kvalifisert hjelp. Psykiske lidelser og psykisk uhelse hos barn må tas på alvor! En regjering som mangler en forpliktende plan for prioritering av pandemibarna og deres psykiske utfordringer må byttes ut ved valget i høst!
Uten beredskap
I 2013 gikk blant annet Erna Solberg til valg på å styrke landets beredskap. Likevel var regjeringen og landet totalt uforberedt på en pandemi. Beredskapen manglet, selv om man i årevis hadde vært advart. Det manglet smittevernutstyr, pandemiplaner og intensivkapasitet. Beredskapen sviktet.
Pandemihåndtering
Men pandemihåndtering handler om mer enn intensivplasser og smittevern. Hvordan man håndterer svake grupper som barn og unge, samt deres reaksjoner er svært viktig. Solberg-regjeringen har flagget psykisk helse høyt. Foreløpig ser vi ikke noe til det i den kritiske oppfølgingen av barn og unge etter pandemien. Vi ser ingen plan, og vi savner en tydelig satsing. En satsing på de mest sårbare vi har i vårt samfunn. Barna. Og flere av dem har en krevende vei foran seg.
Vi er beredt
Det er altfor mange unge som nå trenger hjelp til å finne tilbake til seg selv. De trenger hjelp fra fagfolk: Profesjonelle sosialarbeidere for støttesamtaler, veiledning og psykisk helsehjelp tilpasset deres behov. De trenger en regjering som gjør det mulig.
Ventetidene i Helse Møre og Romsdal går ned
Vi vet at antall henvisninger til psykisk helsehjelp til barn og unge har økt under pandemien. Ressursene, derimot, har ikke økt. Gjennomsnittlig ventetid i barn- og ungdomspsykiatrien er nå 44 dager. Det er altfor lenge.
Vi er mange tusen sosialarbeidere med spesialkompetanse på å jobbe med psykisk uhelse blant barn og unge. Vi er beredt til å drive reparasjonsarbeid etter pandemien. Men vi venter på planen, på regjeringens initiativ. På at staten som arbeidsgiver bruker oss inn i krisen. Vi hadde ikke beredskap. Får vi en plan? Eller må vi vente på et regjeringsskifte før staten tar sitt ansvar?
Flere tiltak
Vi må hjelpe barna tilbake til et trygt og normalt liv. Da må innsatsen styrkes, ikke svekkes.
Her er noen eksempler på noen nødvendige, snarlige tiltak:
– Flere ansatte med helse- sosialfaglig utdanning. Flere kompetente, tverrfaglige miljø, og flere fagfolk i spesialisthelsetjenesten for barn og unge, i politiet, NAV, på skolene og i det psykiske helsevesenet for barn og unge.
– Miljøterapeuter i skolen må lovfestes. De kan hindre mobbing, og samtidig være støttespiller på flere plan for unge som strever.
– Kommune og barnevern må tilføres økte ressurser til blant annet forebygging og familieveiledning. Kommunene må også få mer ressurser til å jobbe på tvers av etatene.
Regjeringsskifte
Helhetlig og ansvarlig sosialpolitikk løser sosiale problemer. Regjeringen er opptatt av utepils når den heller burde diskutert beredskap og håndtering av svake og utsatte grupper. Det er nødvendig med en endring. Som samfunn har vi ikke råd til å miste disse barna. Derimot har vi råd til å ofre den sittende regjering som uten en plan og uten prioritering har bidratt til barn og unges pandemibelastninger. Pandemibarnas psykiske helse må snarest prioriteres. For å få det til må også et regjeringsskifte prioriteres!
Godt valg!
Ruller i gang «Hallen»
Ungdom ruser seg mer: – Alle kjenner noen som driver med det
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.