Psykisk syke fanger kommer i retur: – Situasjonen er uholdbar, advarer de ansatte

En tynn, krumbøyd mann kommer ut i korridoren kun iført shorts. Ryggen spenner et arrete lerret over knoklene: Merker etter skraping, pisking og sigarettglør. Han soner den åttende av seksti dager i varetekt.

– Jeg har det bedre nå. Forrige gang var jeg så skuffa og lei meg siden jeg mistet venner og leiligheten under avrusinga.

Arrene har ulik alder, men mange har kommet en gang mellom nå og sist han satt inne på restriktiv avdeling A på Ringerike fengsel. De får stadig flere innsatte med psykiske helseutfordringer. Pandemien ser ut til å forsterke tendensen: Når færre organiserte narkotika- og vinningskriminelle kommer over grensa, har politiet tid til å arrestere folk som utagerer og skaper uro, mange av dem med psykisk sykdom, mange med russkader. Noen har også utviklingshemming. For å skjerme samfunnet, holdes de innelåst.

[ Tall: 43 selvmord bak murene på 15 år ]

Ringerne

Kjell-Marius Jøntvedt (42) har vært ansatt her som fengselsbetjent i 11 år.

– Jeg har merket ei klar forandring, med flere psykisk syke enn før. Men vi har ingen psykiatrisk avdeling, bare de vanlige cellene og aktivitetene.

Brrr brr – brr brr. Ringelyden fra interntelefonen avbryter praten. En innsatt søker oppmerksomhet ved å ringe, så legge på uten et ord. Brr brr – brr brr. De må kutte linja et øyeblikk, så han ikke sperrer for andre. Noen minutter senere åpner de opp igjen, for de må følge med på om det skjer noe reelt. Brr brr – brr brr, stillhet. Slik går dagen i vaktrommet.

Kriminalomsorgen har de siste åra kuttet drastisk i fengslenes vikarbruk, tilsvarende flere hundre årsverk siden 2014. Det betyr at varierende arbeidskraftbehov, som ved utagering og selvmordsforsøk og andre kritiske situasjoner, må løses med overtid.

– Vi som jobber her er slitne, for vi ser at vi ikke klarer å dekke behovene til de som sitter her. For en del av dem er ikke dette det rette stedet å være, sier Jøntvedt.

Kriminalomsorgen bruker også bare en tredjedel så mye på å kurse ansatte sammenliknet med 2014. Ringerike fengsel hadde på 2000-tallet regelmessig veiledning av ansatte sammen med psykolog. Det er det slutt på. De må stole på sin egen erfaring, som starter fra dag én på avdelinga.

[ Agder fengsel fyller ett år. Det markeres med kraftige innsparinger ]

Mental maktkamp

Hendene til aspiranten skjelver idet han åpner celledøra og rekker fram makrell på boks og to kokte egg til den innsatte.

– Jeg sa tre egg ikke to! kommer det bestemt inne fra cella.

– Ok, jeg henter ett til, svarer aspiranten i et minst mulig provoserende tonefall.

– Hva er det med deg da, du virker litt eh…, sier den innsatte nonchalant.

Innsatte her på restriktiv avdeling A tilbringer 16–22 timer daglig innesperret på cella. Rundt halvparten av dem som sitter på avdelinga, sliter med paranoia og selvmordstanker, forteller avdelingsleder Henriette Viker. Med fem-seks fengselsbetjenter på inntil 30 innsatte, betyr det begrenset tid i fellesskap.

– Alle fengsler har det travelt. Vi må bare oppmuntre de ansatte, sier Viker.

Utafor vaktrommet passerer en tettbygd innsatt pleksiglasset og legger hendene i kvelertak rundt halsen sin mens han slår opp øynene mot vakthavende. En oppgitt gest eller en trussel? Fengselsbetjentene er vant til slikt.

– Det surrer og går, sier Malin Anette Klund (31), fungerende operativ leder på avdeling A.

Siden hun startet på Ringerike fengsel i 2014, har hun sett mye sviktende helse. Men under pandemien har det tatt litt av. Spørsmålet er om soninga har noen rehabiliterende effekt, eller kun er for å skjerme og oppbevare.

Vrangforestillinger

– En innsatt kan være her et år, uten at det skjer noen utvikling, sier Klund.

I vinter skulle Klund ta med ei gruppe ut for lufting ved fotballbanen. En i gruppa kom ut i t-skjorte, shorts og slippers.

– Resten av gruppa sto og ventet på meg. Jeg prøvde å forklare at vi skulle være ute i en time, at han måtte kle seg varmere, men han mente det var nok. Han ble stående og fryse hele den timen.

[ – Utopisk å jobbe i fengsel etter fylte 63 ]

Botrening er et stort behov for mange av de innsatte her, men fengselet har ingen ekstra ressurser til slikt. Personlighetsforstyrrelser, nedsatte kognitive evner, vrangforestillinger – på Ringerike fengsel finnes det meste. For tida har de to-tre med sannsynlig utviklingshemming. Én har ikke språk. De kan være her i ukevis før de får plass i tvungen omsorg. Andre kan ha russkader. En innsatt er overbevist om at han er en tilreisende vampyr fra en annen planet. At jorda er underlagt en global konspirasjon under illuminati-ordenen.

– Jeg kjenner at vi kommer til kort, sier Klund.

– Som operativ leder står du ansvarlig for å vurdere hva som er best for innsatte. For eksempel nå det siste døgnet da vi har brukt beltesenga. Da koker det i toppen.

Kasteballer

Beltesenga står stablet på skrå inntil ei av sikkerhetscellene. Den ble brukt dagen før dette intervjuet. En innsatt hadde tatt fart med hodet først inn i veggen, og truet med å skade seg selv om han ikke ble lagt i reimer.

Denne morgenen halter mannen stille gjennom hvitmalte ganger, flankert av fem fengselsbetjenter på vei til bilen som skal frakte ham til et annet fengsel, for miljøskifte. I bytte må Ringerike ta imot en innsatt fra det andre fengselet.

Samme dag skal den nyankomne prøve å ta livet sitt ved kvelning. Han blir innlagt på sykehus med vakthold, senere overført til psykiatrisk avdeling.

På vei ut i luftegården får Klund et anrop. Hun får beskjed om at en tredje innsatt, som fengselets lege og psykiater besluttet å få innlagt dagen i forveien, likevel ikke anses syk nok av sykehuset. Betjentene bes vennligst komme og hente den avviste pasienten.

– Avdeling A hos oss har mange av de samme innsatte som er i målgruppa for den nasjonale forsterkede fellesskapsavdelinga på Ila. Bare uten de samme ressursene. Fengselsbetjentene driver brannslukking innafor sitt område istedenfor å kunne jobbe målrettet inn mot denne gruppa, sier fengselsleder på Ringerike fengsel, Stine Berger.

De tar de innsatte ut på fysisk aktivitet, trening og mest mulig tid ute i frisk luft de 2–8 timene med utlåsing. Et uttalt mål ifølge sjefen, er at de innsatte skal bli rolige.

[ Første domfelte med GPS-fotlenke: – Jeg ville heller sittet i fengsel ]

Aktivisering

Aktiviseringsteam, et tiltak for å forebygge isolasjonsskader, skal fra i år opprettes ved et fengsel i hver region. Ringerike har hatt sitt team siden 2019, med øremerkede midler fra region sør, og med gode resultater. Teamet betyr tre ekstra stillinger. Disse er fritatt rutineoppgaver, og teller slik ikke inn i bemanninga for å sikre innsatte. Teamet tar innsatte ved innkomstavdelinga eller ved isolasjonsboenheten med på kaffe, spill og samtaler. Det skal sikre minst to timer menneskelig kontakt daglig. Alt under to timer føres som avvik.

– Tida går med på å holde dem i sjakk, fra dag til dag. Vi forsøker å tilfører noe normalt i hverdagen. Det kan virke preventivt, sier Stine Berger.

Sist høst var det tvil om aktiviseringsteamet skulle videreføres, men bevilgninga kom til slutt. Å miste det, ville ifølge Berger vært et stort tilbakeslag.

Fengselet samarbeider med distriktspsykiatrien i Vestre Viken og fikk nylig trappet opp tilbudet med psykiater i fengselet til to dager i uka. Fra august starter en psykolog i 50 prosent stilling. Berger skulle ønske at de ansatte igjen kunne få mulighet til veiledning.

Origami mot tiden

– Vi ser at våre ansatte ikke har tid. At de kjemper med dårlig samvittighet over å ikke strekke til, sier avdelingsleder Henriette Viker.

Vi ser at våre ansatte ikke har tid. At de kjemper med dårlig samvittighet over å ikke strekke til,

—  Henriette Viker

Hun tviler på om fengselsoppholdene har noen rehabiliterende effekt for de mest ressurssvake.

– Vi passer på dem her. Noen har det bedre hos oss enn ute, de får mat, ei seng, ro. Når de løslates, har vi ingen påvirkning lenger, de setter seg på bussen og er vekk. Mange havner nok rett tilbake i rusmiljøet.

Mannen med arrene på ryggen har funnet et tidsfordriv. Han bretter fargerike papirkuber. Hver kube tar bare 20 minutter å fullføre, konstaterer han med en viss stolthet. Det er en dyr produksjon. Med driftskostnaden på høy sikkerhet, vil det to måneder lange oppholdet hans koste samfunnet over 190 000 kroner. Spørsmålet er hva vi får igjen.

---

Psykisk helse i fengsel

• Psykiske lidelser og avvik er langt mer utbredt blant innsatte enn ellers i befolkninga. En undersøkelse ved Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helse sør-øst i 2014, fant at:
• 42 prosent hadde en angstlidelse
• 23 prosent hadde en depressiv lidelse
• 3,3 prosent hadde hatt symptomer forenlig med pågående psykose
• 12 prosent hadde flere risikofaktorer for selvmord
• 73 prosent hadde personlighetsforstyrrelse
• 18 prosent hadde ADHD
• Ifølge en rapport fra Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter i 2020, har ca. 10 prosent av innsatte utviklingshemming.

Opptrapping for psykisk helse

• Regjeringa bestemte i 2020 å etablere en egen områdefunksjon for psykisk helsevern og rusbehandling i fengslene, for å sikre innsatte tilgang til likeverdig helsetilbud.
• Tjenesten skal på plass i hvert fengsel i 2021, ifølge Helse- og omsorgsdepartementet.

---