Hopp til innhold

Gransking: Fire grupper ble sviktet da Norge stengte ned

Eldre, sårbare unge og rusavhengige var noen av dem som ble sviktet i starten av pandemien, viser omfattende kartlegging. Røde Kors er svært bekymret for ettervirkningene.

Siri Oldervik i Røde kors er bekymret for ettervirkningene av økte sosiale forskjeller

MÅTTE BE FOLK SNU: Pågangen til Bergen Røde Kors' hjelpetilbud har flere ganger vært så stor at Siri Oldervik har sett seg nødt til å be folk snu i døren. Det har ikke vært plass.

Foto: Linnea Skare Oskarsen

Røde Kors og andre hjelpeorganisasjoner gikk ut da de fleste av oss holdt oss inne.

Siden Norge stengte ned har de opplevd en voldsomt press mot sine hjelpetjenester. Nå frykter de konsekvensene av at de mest sårbare blant oss ble glemt.

– Vaksinen kommer ikke til å fikse de økte sosiale forskjellene. Pandemien har satt spor i samfunnet som jeg tror det vil ta lang tid å viske ut. Det må vi ta på alvor, sier Siri Oldervik i Bergen Røde Kors.

– Vi har vært vitne til et humanitært tilbakeslag, legger hun til.

Erfaringene til Røde Kors, stemmer overens med funnene avdekket i flere granskningsrapporter som Bergen kommune har laget om hva som skjedde etter Norge stengte ned 12. mars 2020.

De vi skulle ta ekstra vare på, ble sviktet i starten av pandemien.

Bergen er så langt den første kommunen som har gjennomført en omfattende kartlegging av sårbare grupper under unntakstilstanden.

Etter en gjennomgang av eldreomsorgen, barnevernstjenesten, boligtjenesten og tilbudene innenfor rus og psykisk helse, er talen fra kommunen klar:

«Ingen av de undersøkte tjenestene var godt nok forberedt på å sikre tilbudet til sine brukere da pandemien kom i mars 2020.»

Måtte be folk snu i døren

Malingslukten slår imot oss når Oldervik leder inn til det som skal bli Røde Kors' nye tilholdssted i Bergen.

De nye lokalene er dobbelt så store som de nåværende. Det trengs, for under pandemien har Røde Kors sett seg nødt til å be folk snu i døren på grunn av plassmangel, forteller Oldervik.

– I åpningstiden sto det dessverre ungdommer i kø utenfor, som ville i aktivitet, som trengte leksehjelp eller ville møte andre ungdommer, men som vi var nødt til å si nei til fordi vi ikke hadde plass, sier hun.

– Flere mennesker som kanskje ikke slet før, står nå i en desperat situasjon. Når man personlig ser hvordan forskjellene øker, er det umulig ikke å bli bekymret, legger hun til.

Og Røde Kors har ropt varsko nasjonalt.

I sine rapporter slår de blant annet fast at pågangen til flere hjelpetilbud har doblet seg og at flere familier sliter mer økonomisk nå enn de gjorde før pandemien brøt ut.

Generalsekretær i Røde Kors, Bernt G. Apeland, sier Norge står ved et veiskille:

– Avstanden mellom dem med få og mange ressurser har økt siden begynnelsen av 2000-tallet. Hvis vi ikke klarer å snu denne trenden, truer det noe grunnleggende ved det norske samfunnet.

Generalsekretær i Norges Røde Kors, Bernt G. Apeland.

ALVOR: Bernt G. Apeland generalsekretær i Røde Kors er bekymret for de blant oss som har minst å rutte med.

Foto: Røde Kors

– Fælt å lese

Da Norge stengte ned ble viktige tjenestetilbud redusert eller borte over natten.

I rapportene fra Bergen kommune pekes det på hvordan smitterestriksjoner, økt sykefravær og vikarbruk og dermed et høyt arbeidspress på de ansatte har gjort det krevende for de sårbare.

Flere har blitt isolert og mange av de som hadde det vanskelig før pandemien brøt ut, har fått det tøffere (se faktaboks lenger opp i saken).

– Det er fælt å lese en del av eksemplene som disse rapportene trekker frem, sier Henning Warloe (H), som leder kontrollutvalget i Bergen kommune.

– De sårbare gruppene er de kommunen har et størst ansvar for, har man sviktet der har man gjort noe man absolutt ikke skulle gjøre, legger han til.

Selv om han påpeker at kommunens planer ikke var tilstrekkelige, slår han fast at det har blitt bedre.

– Vi skal ikke glemme at ansatte klarte å snu seg rundt under veldig krevende forhold, sier Warloe.

Henning Warloe, leder kontrollutvalget i Bergen kommune.

INNTRYKK: Henning Warloe (H) som leder kontrollutvalget i Bergen kommune, sier innholdet i granskingsrapportene er vanskelig å ta innover seg.

Foto: Linnea Skare Oskarsen

Ber om flere midler

Byrådet er bekymret og krever nå flere statlige midler for å kunne håndtere de økte forskjellene etter pandemien.

– Jeg tror det er slags forstørrelsesglass på den utviklingen vi har sett de siste årene, sier Linn Katrin Pilskog, byråd (Ap) for arbeid, sosial og bolig i Bergen kommune.

– I Bergen har vi valgt å bruke ekstra penger nettopp på psykisk helse og barn- og unge, nettopp fordi vi mener det er det rette å gjøre. men kommunen klarer ikke dette alene. Vi får stadig flere oppgaver og vi trenger varige midler hvis vi skal klare å gjør det de neste årene, legger hun til.

Byråd for arbeid, sosial og bolig Linn Katrin Pilskog (Ap)

BER OM FLERE MIDLER: Byråd for arbeid, sosial og bolig Linn Katrin Pilskog (Ap) ber om flere statlige midler for å få bukt med økte sosiale forskjeller.

Foto: Linnea Skare Oskarsen