En god samtale består av både øyekontakt og pause fra øyekontakt, mener to forskere fra Dartmouth College i USA.
I en studie publisert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences har de undersøkt hva øyekontakten betyr for engasjementet i en samtale. Og hvor mye engasjementet i en samtale betyr for øyekontakten.
Pupiller som utvider seg synkront
– Øyekontakt er veldig oppslukende og kraftfullt, sier Sophie Wohltjen, som er hovedforsker av studien, i en pressemelding.
Når to personer får blikkontakt er begge engasjert i samtalen. Da vil faktisk pupillene utvide seg synkront med hverandre, ifølge forskerne.
Forskere har omtalt sammenhengen mellom pupiller som utvider seg og høy grad av oppmerksomhet i flere studier. En av dem ble publisert i tidsskriftet Plos One i 2014.
Øyekontakt signaliserer at oppmerksomheten mellom deg og den du snakker med er stor, forklarer Wohltjen. Du og samtalepartneren er synkronisert.
Men så avsluttes øyekontakten. Da brytes også synkronien.
Ifølge forskerne bak studien oppstår øyekontakt når du og samtalepartneren er synkrone. Og så avbrytes den av en av partene - for eksempel om den ene vil bytte tema.(Illustrasjon: Sophie Wohltjen)
Det er også nødvendig i den gode samtalen, ifølge Wohltjen og hennes kollega professor Thalia Wheatley.
For en samtale trenger både at man lytter til hverandre og at man tilfører noe nytt. Og når man bytter tema eller skyter inn en ny idé, vil øyekontakten opphøre.
Øyekontakt når vi er synkronisert
Den nye studien bidrar med en litt annen forståelse av hva som skjer når vi får øyekontakt, mener forskerne selv.
– Tidligere har man trodd at øyekontakt har skapt synkroni. Våre funn anslår at det ikke er fullt så enkelt, sier professor Wheatley.
– Vi får øyekontakt når vi allerede er synkronisert, og deretter ser øyekontakt ut til å bryte synkronien, forklarer hun.
Det kan virke litt snodig. Men når man skal skyte inn en ny tanke i samtalen er midlertidig brudd i øyekontakten et verktøy for å gi rom for det.
Og en samtale med bare øyekontakt og enighet blir fort litt ensformig og kjedelig.
Gjorde forsøk på studenter
Annonse
For å undersøke øyebevegelsene ble studenter hentet inn parvis til et laboratorium. De måtte ha på seg spesielle briller som registrerer øyeaktiviteten.
Så skulle deltakerne sitte ovenfor hverandre og ha en samtale i ti minutter. Den kunne dreie seg om hva som helst, og ble fanget på video og lydopptak.
Når de ti minuttene hadde gått ble deltakerne skilt fra hverandre og plassert på hvert deres rom. Der skulle de se videoen av samtalen de nettopp hadde hatt, og vurdere hvor engasjerte de var på ulike tidspunkter.
Så undersøkte forskerne hvordan synkroniseringen av pupillene økte og minket der studentene fikk øyekontakt. De så også etter om de kunne se et mønster i når studentene sa de var mest engasjert og hvordan pupillene varierte i størrelse.
Forskerne konkluderte med at studentene fikk øyekontakt når pupillene var på sitt mest synkrone. Og så ble de mindre synkrone fram til øyekontakten ble brutt. Synkroniseringen gikk med andre ord i bølger.
De fant ut at mer øyekontakt betød større engasjement gjennom samtalen.
