Derfor ga pandemien hudsavn
Mange har blitt frarøvet noe helt grunnleggende i løpet av pandemien: kroppskontakt. Den utløser hormoner som serotonin, dopamin og oxytocin. Hormoner som gjør at vi har det bra, blomstrer når vi tar på hverandre.
Menneskekroppen er programmert til å like kroppskontakt. Spebarnet er avhengig av å bli tatt på ikke bare fordi det trenger stell og mat, men for å utvikle seg normalt.
– Som voksne trenger vi også den fysiske berøringen, for å føle nærhet, sier professor i psykologi Leif Edward Ottesen Kennair ved NTNU.
Hudsavn
– Men hva er det som skjer med oss når vi blir tatt på?
– Så lenge man er trygg, og det er god stemning, vil det være en god opplevelse å bli tatt på. I begrepet hudsavn som folk har beskrevet i løpet av pandemien, ligger den opplevelsen av ikke å få nærhet og intimitet, sier Kennair.
Psykologen forklarer at kroppens produksjon av visse hormoner som får oss til å føle oss bedre, øker ved berøring.
Oxytocin utløses ved berøring, og er viktig for at vi skal ha det bra. Ill: Shutterstock/NTB
– Hormoner som dopamin og serotonin regulerer stress og angst. Oxytocin, selve kosehormonet, er et tilknytnings- og nærhetshormon. Vi blir tryggere, mindre stressa og knytter oss mer til folk når vi blir tatt på, og det er derfor vi tar på andre, sier han og legger til at fysisk berøring får oss til å føle nærhet og intimitet.
– Vennskap blir dypere, et kjærlighetsforhold blir mer seksuelt og flørten blir bedre når vi tar bittelitt på hverandre også, sier Leif Edward Ottesen Kennair.
Berøring markerer nærhet
– Med din nærmeste familie eller venner er fysisk kontakt en intimitetsmarkør, noe som viser at man er relasjonelt nær. At man fjerner en slik markør i livet er ikke heldig, sier Kennair.
Han viser til at en del utviklingsstudier slår fast at det er grunnleggende vesentlig for små barn å få denne kontakten.
– Små barn trenger dette for normal utvikling. Det går ut over den emosjonelle kognitive utviklingen hvis et barn ikke får kroppskontakt og nærhet, sier han.
I en nylig publisert studie som Leif Edward Ottesen Kennair og Mons Bendixen har vært medforfattere på, slås det fast at berøring legger til rette for tilknytning, fremmer velbehag og formidler følelser og hensikter. Mors berøring av spebarnet fremmer utviklingen av områdene i barnets hjerne som er viktige for de sosiale egenskapene.
Huden et sosialt organ
I studien blir det vist til at pattedyrs hud har tett med spesialiserte nervefibre som reagerer på lett, strykende berøring.
– Huden vår er full av nerver som reagerer på en positiv måte på å få mild og jevn, sakte stryking. Det er en bestemt frekvens på sånn stryking som oppleves som god. Huden er et sosialt organ. Den hjelper oss til å få en opplevelse av nærhet både emosjonelt, relasjonelt og familiært, sier Kennair.
Han legger til at jo nærmere man er hverandre, jo mer sannsynlig er det at man viser det ved å være nær hverandre også kroppslig.
– Det inkluderer klemming, stryking, holding. I forskjellige kulturer vil det være forskjellig grad av berøring. For eksempel kan italienske menn gå og leie hverandre på torget, noe vi i Norge opplever nokså oppsiktsvekkende. I Norge er det ikke oppsiktsvekkende om en mor ammer barnet sitt.
Studien han og Bendixen var medforfatter på, tar for seg berøringsvaner i nære forhold over hele verden. 14000 personer i 45 ulike land deltok i studien. Studien avdekket at mengden berøring i nære forhold var høyere i varme land, i mindre konservative og religiøse land, blant yngre, kvinner og liberale.
Når alle blir incels
– Gjennom pandemien har vi sett hvordan en stor del av befolkningen har mistet tilgangen til nærhet og intimitet og forsåvidt også seksuell berøring. Jeg har fått en del spørsmål fra journalister om hvor trist det er at folk ikke får det. Men dette er jo det samme som folk som kaller seg incels, har beklaget seg over lenge før pandemien, påpeker Leif Edward Ottesen Kennair.
(Incels er en internett-subkultur av menn som føler seg avvist fra fysisk og emosjonell kontakt med kvinner.)
Kennair er opptatt av å prøve å få folk til å ha større empati med de som oppfattes som utafor.
– Vi gjorde litt narr av de som krevde sex og hudkontakt. Så ble det gjengs for alle at vi manglet det. Først når folk som vi regner som oss selv, opplever det, skjønner vi det og viser empati, sier han.
Savn av hud og sosial kontakt
Kennair påpeker også at restriksjonene under pandemien ikke har rammet alle like hardt. Noen har gitt blaffen i rådene fra helsemyndighetene og har fortsatt å møte mange andre. For eksempel er det delt ut like mange kondomer og gitt like mange timer for kjønnssykdommer i studenthelsetjenesten under pandemien som før.
Kjæledyr gir oss også påfyll av oxytocin. Foto: Shutterstock/NTB
– Folk har fulgt reglene på forskjellige vis. Pandemien har ført til mest ensomhet blant de som følger reglene, de som ikke er så impulsive og de som fra før var mest ensomme. Og vi har sett hvordan det har vært hudsavn og savn av sosial kontakt. Spesielt den eldre befolkningen har vært utsatt for mangel på sosial kontakt og klemming og kos, legger han til.
– Overgangen kan føles vanskelig
– Hva gjør det med oss at samfunnet åpner igjen og vi blant annet ikke trenger å gå med munnbind lenger?
– Enkelte kommer til å oppleve at det blir veldig folksomt, at folk kommer tett på. For noen, som er veldig forsiktige, vil overgangen være vanskelig fordi de har lært seg til en sikringsatferd. Det vil være en overgangsfase hvor noen vil beholde disse atferdene, som å bruke munnbind. Noe vil være rasjonelt, noe ikke rasjonelt. Men det blir greit å se igjen folk! Forhåpentlig vil vi reise igjen, og det vil være en lettelse for de fleste.
– Hva kan vi lære av pandemien?
– Vi har kanskje lært hvor viktig det er med sosial kontakt. Det er en del ting vi ikke har lært ennå. Jeg tror de viktige tingene vi skal lære av pandemien, skjer i etterkant. Hva er senvirkningen av nedstenging versus å ikke stenge ned? Vi kan se på forskjellene mellom Norge og Sverige, mellom forskjellige deler av USA, for å sammenligne virkningene over lang tid på helse i befolkningen, den økonomiske situasjonen, på svake grupper, ensomhet og så videre.
Kilde:
Agnieszka Sorokowska, Leif Edward Ottesen Kennair og Mons Bendixen m.fl. Affective Interpersonal Touch in Close Relationships: A Cross-Cultural Perspective Personality nd Social Psychology Bulletin
https://doi.org/10.1177%2F0146167220988373
