Flere Afghanistan-veteraner har psykiske plager

De fleste veteranene klarer seg bra.

Samtidig er det flere som sliter psykisk nå enn ved forrige undersøkelse i 2012.

– 10,4 prosent har minst en psykisk helseplage slik som vi har definert det, sier prosjektleder for veteranundersøkelsen Hans Jacob Bøe.

I 2012 var det 7,6 prosent med psykiske helseplager.

Når det gjelder posttraumatisk stresslidelse er det bare besvart av de veteranene som hadde opplevd svært alvorlige hendelser.

– Da er forekomsten 2,9 prosent, sier Bøe.

Det tilsvarer en dobling fra forrige undersøkelse for ni år siden. Også antall med søvnproblemer er doblet fra 2,5 prosent i 2012 til 5,2 prosent i den nye rapporten.

Posttraumatiske stresslidelse (PTSD) er psykiske plager som ofte rammer veteraner eller voldsoffer. Det kan være personer som selv har vært i livsfare, eller har opplevd at noen de er glad i har vært i livsfare eller har mistet livet.

Takker for innsatsen

– Først og fremst en takk til alle veteranene, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen, som også takker for at politikerne som har bestilt rapporten fra Forsvaret.

– Det er faktisk slik at cirka 300 veteraner har posttraumatiske stresslidelser i dag, sier forsvarssjefen og fortsetter.

– Det er også sånn at rundt 1000 mennesker, folk med familie, som er ute i samfunnet i dag, har psykiske lidelser etter å ha vært i Afghanistan. Så vet vi også at mange har fysiske.

Kristoffersen understreket også at Forsvaret er avhengig av å få god hjelp av den offentlige helsevesenet for å gi veteraner et godt tilbud.

– Veteranoppfølging angår hele Norge, sier han og forteller at det forgår mye godt arbeid rundt i kommunene.

Han understreker samtidig at stigningen i antall veteraner med psykiske problemer fra 2012 til 2020 tyder på at dette kommer til å bli noe helsevesenet må jobbe mer med i årene fremover.

Kvinner har ikke mer plager

Det er ikke noe kjønnsforskjell på hvor mange som får psykiske plager. Kvinner i Forsvaret har færre psykiske plager enn kvinner i samfunnet ellers.

– Det er et overraskende og gledelig funn for oss, sier Bøe.

Samtidig har de som slutter i Forsvaret 82 prosent høyere risiko for en psykisk lidelse enn de som blir.

Den nye veteranundersøkelsen ble gjennomført høsten 2020.

Det var ett år før Nato trakk seg ut av Afghanistan og Taliban tok tilbake makten i landet. Man vet derfor ikke om den negative utviklingen i Afghanistan har påvirket den psykiske helsen til veteranene.

Den første undersøkelsen av norske Afghanistan-veteraner tok for seg soldater som hadde tjenestegjort mellom 2001 og 2011.

Av de veteranene som har svart på begge undersøkelser er det en økning av psykiske helseplager fra forrige undersøkelse. Økningen er på 2,2 prosent.

De som har vært utsatt for alvorlige hendelser i tjenesten i Afghanistan har langt større fare for psykiske lidelser.

I denne gruppen er det 17,5 prosent som rapporterer som psykiske helseplager. De har også større risiko for kroppslige helseplager.

Veteranforbund ikke overrasket

Økningen av psykiske plager blant veteraner er ikke uventet ifølge veteranforbundet SIOPS – Skadde i internasjonale operasjoner.

– Det er ikke overraskende, for vi har lenge visst at tallet ville bli høyere, det sier generalsekretær Øystein K. Wemberg.

Wemberg viser til internasjonal forskning som viser at flere veteraner rapporterer om problemer ettersom årene går.

– Likevel er det svært bekymringsfullt at vi nå får fastslått at tallene også er økende her i Norge.

Heller ikke Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner er overrasket over at flere veteraner nå melder om psykiske plager.

– Undersøkelsen viser at det naturlig nok er en helt klar sammenheng mellom eksponering av alvorlige hendelser og psykiske plager, og utviklingen i Afghanistan kan være noe av forklaringen på at dette tallet er gått opp, generalsekretær Bjørn Robert Dahl.

Dahl mener også at fellesskap er viktig å for veteranene, og at mange på dette kan være årsak til at mange får psykiske plager etter at de slutter i Forsvaret.

Kan påvirke politikk

Den tjue år lange krigen har pågått under flere norske regjeringer, og det er kun andre gang man gjør en undersøkelse av den psykiske helsen til de mange tusen veteranene.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen takket tirsdag veteranene og veteranorganisasjonene som hadde bidratt til rapporten som han mener viser noe viktig.

– Det å stå i belastende situasjoner ute det får følger. Mannskapene våre får støre belastninger enn vi tror. Det er viktig at vi er til stede hele tiden når de kommer hjem, og det er viktig at vi er til stede med kunnskap når vi skal trene opp mannskaper, sa forsvarsministeren.

Rødt er svært kritisk til at Norge sendte soldater til Afghanistan i 2001 og deltok i en tjue år lang krig.

– Det er en tragedie at så mange unge kvinner og menn har fått sin psykiske helse ødelagt etter å ha blitt sendt ut i en krig på falske premisser som først og fremst har tjent krigsindustrien i USA, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Han sier Rødt nå vil kjempe for veteranene.

– Rødt vil gå i spissen for å få på plass bedre helsetilbud for veteraner og krever at en ny regjering snarest følger opp Stortingets vedtak om at psykisk skadde veteraner som har blitt nektet erstatning på tvilsomt grunnlag skal få sine saker gjenopptatt.

Bedre helse enn amerikanere og briter

Amerikanske veteraner har dårligere psykisk helse enn norske veteraner viser undersøkelser.

En studie fra 2018 konkluderer med at rundt 11 prosent har PTSD blant amerikanske veteraner fra Afghanistan, mot 15 prosent etter Irak-krigen, 10 prosent etter Gulfkrigen og 30 prosent etter Vietnam.

Forskjellige studier har svært forskjellige resultater, dette kan også være knyttet til forskjellige definisjoner av PTSD.

En undersøkelse fra 2018 av britiske veteraner fra både Irak- og Afghanistan-krigen viser at 6,2 prosent av veteranene viser tegn på PTSD og at 21,9 prosent har psykiske lidelser.