Jeg har sett angsten komme å gå, jeg har sett det mørkeste av det mørke, eller maniene som rir deg og på sikt er så utmattende at du kneler, eller at virkeligheten ble forvrengt i sansene dine og du tror du er forfulgt eller noen vil gjøre deg vondt, eller kommer til å utnytte deg, «jeg har opplevd overgrepene» som er så rå og voldsomme at du knapt kan tro at det er mennesker bak det, eller den som mistet sin kjære mann, kone barn, eller hvem det nå var, -eller den utmattede «vanlige mann og kvinne» som bare har gitt opp livet, og tenker sterkt på å flykte.

Men mest av alt har jeg gjennom snart 35 år i psykiatrien sett menneskene, som sliter og som hver dag bruker mer energi enn «folk flest» på å komme seg ut gjennom ytterdøren å møte livet. Livet slik det er, med sine harde fakta og til dels brutale realitet.

De har jeg jammen sett flest av.

Om du tror du er alene om å ha en psykisk lidelse eller «sliter», eller om du tror at det er «alle andre» som kan få en psykisk lidelse, -tar du særdeles feil.

En fjerdepart av befolkningen vil i løpet av livet oppleve en angstlidelse. Depresjon vil ramme en av fem i løpet av livet og en av ti i løpet av 12 måneder. I tillegg kommer mer alvorlige og langvarige lidelser, som rusrelaterte lidelser, personlighetsforstyrrelser, spiseforstyrrelser, schizofreni eller andre psykoser, bipolare lidelser og demens.

Det betyr at dette gjelder oss alle på en eller annen måte. Det kan ramme oss selv, en eller flere av våre nærmeste, kolleger eller andre vi kjenner som står oss nært.

I løpet av de årene jeg selv har arbeidet i fagfeltet, har det blitt en større åpenhet rundt temaet og lidelsene, men vi har fortsatt en vei å gå til det «likestilles» med somatiske lidelser som diabetes, artroser og beinbrudd.

Kjell Magne Bondevik hadde vært statsminister i ett år da han i 1998 ble sykemeldt for en depressiv reaksjon, og jeg husker godt ulike ytringer i media, som mer enn langt antydet at vi ikke kunne ha en statsleder som var «mentalt syk».

I etterkant har mange kjente personligheter stått fram med sine historier, og jeg nevner ingen, med unntak av kongehuset selv og familien til avdøde Ari Behn. For dem var det viktig og riktig å komme ut med korrekt informasjon og bidra til å bygge ned mytende om psykiske lidelser.

Bondevik valgte å være åpen om sin helsetilstand, og satte åpenbart en standard for å «normalisere» og likestille dette med en somatisk lidelse. Det gjorde han klokt i, og i etterkant har vi innen fagfeltet absolutt erfart at åpenheten har blitt større, bredere og ikke minst mer allmenn. Men «vi sloss fortsatt», for det er mer å gå på når det gjelder allmenn kunnskap, forståelse, aksept og respekt.

Selv har jeg vokst opp med foreldre som var åpne og ærlige i forhold til de utfordringene livet kan by på, enten det gjaldt min fars gjentagende og langvarige alvorlige depresjoner, eller alle de menneskene som gikk ut og inn av barndomshjemmet mitt, og som mine foreldre hjalp på ulikt vis. Gjerne basale behov som mat og penger til livsopphold, eller filosofiske og eksistensielle spørsmål som noen slet med.

-Jeg lærte kort og godt at alle er like mye verdt, og at små ting i hverdagen kan bety uendelig mye for enkeltmenneske.

I følge «Verdensdagen for psykisk helse» er det fem grunner til å markere den.

•\u0009Det blir lettere å dele tanker med andre, og å gi og få støtte

•\u0009Mindre tabu og skam rundt psykiske utfordringer

•\u0009Du er med på å skape et mer inkluderende nærmiljø

•\u0009Et rausere samfunn gir bedre psykisk folkehelse

•\u0009Du styrker din egen psykiske helse

Tiden for å gjemme bort det som er uønsket må være forbi.

Ja, du leste riktig. Psykiske lidelser er jo uønsket, på lik linje med all annen sykdom. Men det er et faktum at det finnes.

Vi må sammen arbeide for et varmere, og mer likeverdig og inkluderende samfunn, og det innbefatter også psykiske lidelser.


«Vi har alle en psykisk helse», er slagordet for verdensdagen, og det kan jo ingen være uenig i. Men la oss ta vare på den, og hverandre i det.

Vi trenger et mye større fokus på vår generelle folkehelse.