– Å slite psykisk er ikke en del av den vellykkede pakken

Hvem: Petter Aaberg (28)

Hva: Regissør

Hvorfor: Aktuell med dokumentarfilmen «Nattebarn» som går på kino nå

Hei, Petter! Hvordan har du det i dag?

– Jeg har det bra.

Hvorfor valgte du å lage denne dokumentaren?

– Det stammer fra en dramatisk hendelse som skjedde i 2017, hvor jeg sto på en bru og skulle hoppe. Jeg hadde slitt med slike tanker, men det hadde aldri kommet til det punktet før. På filmskolen i Lofoten hadde jeg blitt kjent med Sverre, som så ble bestekompisen min. Jeg valgte å ringe han når jeg var på legevakten og spurte om han kunne hente meg der. Han foreslå at vi skulle begynne på et dokumentarfilm-prosjekt for å få tankene mine over på noe mer positivt.

Hvordan er det å ha fått dokumentaren på kino?

– Det er fint å se responsen når vi reiser rundt og viser filmen til et publikum. Vi får liksom en umiddelbar respons på om det vi har brukt de fire siste årene på funker. Det virker som den betyr mye for folk, og det betyr mye for oss også.

Hva gjorde du på Verdensdagen for psykisk helse sist søndag?

– Jeg var på Ås sammen med Miriam fra filmen, hvor de viste filmen i forbindelse med verdensdagen, og så hadde vi en samtale med publikum etterpå.

Var det vanskelig for deg, følelsesmessig, å lage en slik dokumentar?

– I starten var det kjempepositivt. Det var mer på lang sikt jeg møtte vanskeligheter med prosjektet. På en måte har det vært en terapeutisk prosess, men på en annen måte har det også bydd på utfordringer og gjort meg dårligere til tider. Du kan ikke skille «jobben» fra deg selv, og det er det vanskeligste jeg har gjort noensinne.

[ Anmeldelse av filmen «Nattebarn» ]

Det er jo et utrolig viktig tema dere tar opp. Tenker du filmen og historien din kan være med på å hjelpe folk som sliter?

– Ja, absolutt! Fra å bare være et filmeksperiment ute på byen, så vokste prosjektet til å ha en mye viktigere, og større betydning. Jeg følte meg mindre alene av å møte de jeg møter i filmen, som også sliter. Vi ønsker å vise de folkene som sliter psykisk, hvordan det er mens det står på, og ikke i etterkant. Dykke ned i mørket med andre ord. Det kan skape sympati og forståelse, og fjerne skam og tabuer.

Du sier du vil bryte ned tabuer rundt psykisk helse. På hvilken måte?

– Å vise åpenhet, og at det kan gi en positiv smitteeffekt. At folk blir inspirert til å se at det faktisk ikke er så farlig å åpne seg.

Er det fremdeles tabu å slite psykisk i 2021?

– Ja, veldig. Samfunnet har en viss forventning til deg, som jeg har følt på, og som jeg mistenker veldig mange andre har følt på. At man skal ha et vellykket liv, med en god jobb, en god inntekt, et fint hus og familie. Å slite psykisk er ikke en del av den vellykkede pakken. Livet er en emosjonell berg-og-dal-bane, og det er vanskelig å leve til tider, men det er også en del av et vellykket liv.

Hva tenker du om at det gjerne er gutter og menn som er overrepresentert i selvmordsstatistikken?

– Det å være åpen og vise følelser, er nok en ekstra skam blant gutter. Det er en del av kulturen, et macho-ideal. Man skal være sterk og stabil, og det å slite psykisk går utenfor det idealet. Likevel har menn følelser på lik linje som kvinner, som burde være like aksepterte å snakke om.

[ Nina Brochmann: – Vi slarver i vei om penisstørrelser og menns følelser ]

Nå har jo filmen hatt premiere. Hva skal du gjøre framover?

– Vanskelig å si hva neste prosjekt blir. Jeg har ikke tenkt å lage film om meg selv igjen, men fortsatt om en tematikk som gir mening for meg, noe viktig som jeg brenner for.

Hva vil du si til dem der ute som sliter?

– Snakk med noen! Finn noen du stoler på og snakk om det som er vanskelig. Du er ikke alene, og det kommer bedre tider.

Og så noen faste spørsmål: Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Matilda» av Roald Dahl.

Hva gjør deg lykkelig?

– Være med venner, danse til elektronisk musikk, lage dokumentarfilm og kitesurfing.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg tenker for mye.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Nedprioritering av psykisk helsevern.

Er det noe du angrer på?

– Jeg kjøpte en for stor seng, som jeg måtte sage i to for å klare å få opp trappen hjemme.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her