Forrige søndag var Verdensdagen for psykisk helse, noe mange markerte. Det synes jeg var utrolig fint. Er det noe bra vi kan ta med oss fra denne spesielle pandemi-tiden, så er det den økte åpenheten rundt nettopp akkurat det temaet.

For psykisk helse kan være et vanskelig kart å navigere – fordi det ikke alltid stemmer med terrenget. Jeg tror vi er mange som ikke helt vet hvordan vi skal takle det – både når det rammer oss selv og de vi bryr oss om.

Men én ting er sikkert uansett hva vi står i og uansett hvor gamle vi er. Vi trenger hverandre.

Er du litt bekymret for noen rundt deg? Våg å sende den meldingen du har tenkt at du skulle sende. Våg å ta den telefonen. Stikk innom og si hei. Ikke vær redd for å stille de vanskelige spørsmålene. Og husk at når noe er morsomt, så er det lov å le. Masse. Selv når det er mørkt.

Les også

Alt kan ikke løses med en klem og mer åpenhet

Sliter du? Våg å fortelle det til noen. Våg å søke hjelp. Ikke bagatellisere det. Du fortjener å ha det bra! Jo, du gjør det. Og jeg vet du sikkert ikke tror meg når jeg forteller deg dette, så derfor brøler jeg det til deg i capslock så jeg er sikker på at du tar det inn: DU ER ALDRI TIL BRY. ALDRI NOENSINNE.

Og vet du hva? Det er først når du våger å være ærlig og sårbar at du virkelig oppdager hvor utrolig fine og varme folk kan være. Både dine nærmeste og de totalt ukjente som tilfeldigvis havnet ved siden av deg mens det var mye turbulens på flyet til Oslo.

Så la oss alle være litt snillere med hverandre, folkens, ok?

Og alltid huske å vinke for å si takk til dem som gidder å rygge sånn at vi slipper.