De fleste av oss er tidvis misfornøyde med eget utseende.
Kanskje det gjelder uren hud, eller en skjev nese, eller pistrete og tynt hår.
Men for noen mennesker tar denne misnøyen overhånd. De kan bruke flere timer hver dag på å forsøke å rette opp i det antatt defekte utseendet. Enkelte kan bruke så mye tid på bekymring rundt eget utseende at de i lengre perioder ikke kommer seg ut av hjemmet.
De lider av dysmorfofobi – også kalt kroppsdysmorfisk lidelse, på engelsk kjent som body dysmorphic disorder (BDD). Men hva vil det egentlig si? Og på hvilken måte preger denne tilstanden livet til de som rammes?
Kan nesten bli en vrangforestilling
Svein Haseth er psykologspesialist og leder for Angst- og OCD-teamet ved Nidaros distriktspsykiatriske senter (DPS) i Trondheim.
Han forklarer at dysmorfofobi er en psykisk lidelse knyttet til en overdreven oppfatning om at noe er alvorlig galt ved eget utseende.
– I utgangspunktet kan alle ha noe de ikke liker ved eget utseende, men personene med denne lidelsen er veldig overbevist om at noe er galt med dem. Det kan gjelde hår eller hud, for eksempel ved at de fokuserer mye på arr eller kviser, sier han til Psykologisk.no.
Også et overdrevent fokus på neser, bryster og kjønnsorganer kan forekomme med lidelsen. Noen er òg plaget med misnøye rundt flere ulike kroppsdeler samtidig.
Opplevelsen av fysiske defekter, mye bekymring og bruk av uheldige mestringsstrategier fører ofte til svært mye angst og fortvilelse for de rammede.
– Disse menneskene er ofte så overbevist om at de er stygge eller at det er noe galt med utseendet, at det nesten fremstår som en vrangforestilling uten å være en psykose, sier Haseth.
En av de alvorligste lidelsene vi har
Ifølge den amerikanske diagnosemanualen DSM-5 (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, 5. utgave), er det fire kriterier for diagnostisering av dysmorfofobi:
- Personen er oppslukt av en eller flere opplevde feil ved eget utseende, som ikke ellers er synlig eller alvorlig for andre rundt
- På et punkt har personen tydd til gjentagende oppførsel, som å stadig se seg i speilet, ofte sminke det relevante området, eller regelmessig sammenligne seg med andre
- Opphengtheten skaper psykologisk ubehag og svekker den rammedes sosiale liv
- Personens fiksering på utseende skyldes ikke fortvilelse over fedme eller kroppsvekt, noe som heller indikerer en spiseforstyrrelse
Dysmorfofobi kan være en svært ressursslukende lidelse. Omtrent en av fire pasienter bruker mer enn åtte timer hver dag på bekymring og ritualer for å forsøke å mestre det antatt katastrofale utseendet, forklarer Haseth.
– De kan lett tenke at også andre synes de er stygge, selv når andre forteller dem at det ikke er sånn. De kan òg bruke mye tid på å sammenligne seg med andre og granske andres utseende, og de kan få uheldige forhold til speil, enten ved at de står for mye foran speilet, eller unngår det fullstendig.
Det finnes også en grenseoppgang mellom dysmorfofobi og andre psykiske lidelser, som sosial fobi, tvangslidelse (OCD) og spiseforstyrrelser. Mange med dysmorfofobi sliter også med andre, samtidige (komorbide) psykiske lidelser, som depresjon og generalisert angst.
Haseth mistenker lidelsen er underdiagnostisert, altså at det er mange som oppfyller kriteriene for lidelsen uten at de får diagnosen og helsehjelp.
– En av grunnene er nok at mange ikke oppsøker hjelp, eller oppsøker hjelp altfor sent, fordi de skammer seg over plagene sine, sier han, og legger til:
– De sliter jo med et fokus på utseende, som nok kan bli sett på som overfladisk av mange. Flere har sannsynligvis opplevd at folk rundt dem, og til og med behandlere, ikke tar dette så alvorlig, selv om dysmorfofobi er en av de mest alvorlige og funksjonsnedsettende psykiske lidelsene vi har.
Sårbare for kosmetisk kirurgi
En studie fra 2010 antyder at personer med dysmorfofobi er overdrevent bekymret for sosial avvisning på grunn av eget utseende. Som følge av dette er de mer tilbøyelige til å vurdere kosmetisk kirurgi.
Haseths erfaring er at flesteparten av pasientene med denne lidelsen ikke oppsøker kosmetisk kirurgi. Men det gjelder ikke alle.
– Det er nok en større prosentdel blant denne pasientgruppen som tar kosmetiske operasjoner, sammenlignet med andre. De fleste gjør det nok ikke, men en stor andel tar nok operasjoner. Det ligger i sakens natur, sier han.
Internasjonal forskning tyder på at mellom fem og femten prosent av de som oppsøker kosmetiske operasjoner, lider av dysmorfofobi. I en studie var forekomsten så høy som 25 prosent. Dette er vesentlig høyere enn i den øvrige befolkningen, hvor forskere anslår at mellom 0,5 og 2 prosent er rammet av lidelsen.
I 2013 publiserte et kanadisk forskerteam en gjennomgang av screening-verktøyene brukt av kosmetiske kirurger.
Både forskerne og kirurgene gjennomførte screeninger for dysmorfofobi på over 500 klienter som oppsøkte kosmetiske inngrep. Forskerne brukte egne tester til screening, mens kirurgene brukte testene de normalt bruker i klientkonsultasjoner før et inngrep.
Forskerne fastslo at nesten ti prosent av klientene hadde lidelsen, mens kirurgene kun fant fire prosent. Forskerne konkluderte med at mange av verktøyene kirurgene brukte manglet validitet, og at det dermed ble vanskelig for dem å fange opp klienter som trenger henvisning til spesialisthelsetjenesten.
Psykologiprofessor ved Universitetet i Oslo, Ingela Lundin Kvalem, sier til Psykologisk.no at det finnes verktøy kosmetiske kirurger kan bruke for å plukke opp disse pasientene, men at ikke alle gjør det.
Bør henvises til terapi
Tidligere forskning tyder på at opptil 70 prosent av personer med dysmorfofobi ender opp med å oppsøke kosmetiske inngrep, og halvparten får det.
Studier antyder òg at personer med dysmorfofobi sjelden opplever en bedring i sin psykiske helse etter kosmetiske inngrep. Mange som har alvorlige symptomer i forkant av en operasjon, opplever en nedgang i livskvalitet og tilfredshet etterpå.
Haseth forteller at flere pasienter som kommer til han, først har tatt kosmetiske operasjoner, for deretter å erfare at det ikke hjalp deres psykiske helse.
– Det er en slags motor i det, som gjør at når du fokuserer veldig på deler av utseende, vil du aldri bli fornøyd, uansett hvor mange operasjoner du tar.
Flere fagpersoner har understreket viktigheten av at kosmetiske kirurger har gode verktøy for effektivt å identifisere klienter med dysmorfofobi. Disse personene bør henvises til spesialisthelsetjenesten.
Haseth forklarer at pasienter med dysmorfofobi ofte har god effekt av behandlingsformer som kognitiv adferdsterapi og eksponeringsterapi.
– Jeg har også prøvd ut metakognitiv terapi, og det ser også ut til å virke lovende, avslutter han.