Arbeiderbevegelsens Rus- og Sosialpolitiske Forbund (AEF) er glad for at landet har fått en ny rødgrønn regjering og vil i den forbindelse rette søkelyset på følgende krav til endringer i det foreliggende forslag til statsbudsjett:

Midler til tiltak for å bedre barn og unges psykiske helse bør øremerkes, ikke bare gis som frie midler til kommunene.

Vi sier et klart nei til reduksjon av bevilgninger til kommunalt rusarbeid, dette er foreslått redusert med 42 millioner kroner.

AEF sier likeledes nei til reduksjon av kapittel 765 post 71 som er potten til søkbare midler til nasjonale bruker og pårørendeorganisasjoner, denne er foreslått redusert med 9,6 millioner. Dette er svært viktige organisasjoner for meget sårbare mennesker.

AEF ber regjeringen sørge for en økning i midlene til narkotikaprogram med domstolskontroll i fengslene. Vi ber også om en økt satsing på rusmestringsenheter i alle norske fengsler, dette er godt forebyggende arbeid for å motvirke svingdør inn til ny soning.

Videre ber vi regjeringen si nei til den store økningen i egenandelstaket som den avgåtte regjeringen har foreslått, de vil øke egenandelen fra 2460 kroner i 2021 til 2921 kroner i 2022. AEF ber om at beløpet settes til 2500 som vil innebære en liten prisjustering.

AEF støtter at tilskuddsordningen for inkludering av barn og unge – flere barn og unge skal få tilbud om ferie og fritidsaktiviteter – økes med 35 millioner til 505 millioner. I denne ordningen ber vi om at det vurderes en større forutsigbarhet for organisasjoner som arrangerer ferietilbud hvert år. Det ville lette planlegging og gjennomføring om en hadde en sikkerhet for støtte noe frem i tid. En slik ordning vil også gi rom for kvalitetsheving av de tilbud som gis.

Full momskompensasjon for frivillige organisasjoner hilser vi varmt velkommen og forventer at dette legges inn allerede i 2022-budsjettet.

AEF støtter forslag om prisjustering på alkoholavgiftene.

Økt bostøtte er et viktig tiltak mot barnefattigdom, et område vi for øvrig krever en mer kraftfull satsning på i det kommende statsbudsjettet.

AEF ber også regjeringen følge nøye med på de økonomiske konsekvensene for kommunene som et resultat av den nye barnevernsreformen som trer i kraft 01.01 2022.

Barnefattigdom – uakseptabelt i et velferdssamfunn som vårt

I løpet av de siste 20 år har antall barn som lever i barnefattigdom doblet seg. Det er nå rundt 115.000 barn i Norge som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt. En god oppvekst varer hele livet, derfor må vi be Støre-regjeringen prioritere disse barna svært høyt.

Arbeiderbevegelsens Rus- og Sosialpolitiske Forbund vil be om fortgang i følgende tiltak her:

■ Velferdstjenester må omfatte alle barn.

■ Maksprisen i barnehagen må reduseres kraftig.

■ Det må innføres gratis SFO til alle 1.klassinger.

■ Gratis næringsrik skolemat til alle elever på alle skoler.

■ Barnetrygden må holdes utenfor ved beregning av sosiale stønader.

■ Fritidskortet må styrkes og videreutvikles.

■ Det må bli mulig for alle barn både å ha og gå i barnebursdager.

■ Den barnefaglige kompetansen må styrkes i NAV og vi må gi NAV et tydeligere ansvar for hele familiens levekår.

På litt lengre sikt må det utarbeides en strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller og bekjempelse av ensomhet. Dette må gå helt ned i den enkelte regions målinger av forskjeller for å kunne målrette effektive tiltak.

Forebyggings og behandlingsreform for rusfeltet

Arbeiderbevegelsens Rus- og Sosialpolitiske Forbund (AEF) krever at Støre-Regjeringen raskt setter i gang arbeidet med en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet.

Denne reformen må si et klart nei til generell avkriminalisering av narkotika. Vi må i stedet møte rusavhengige med god helsehjelp og oppfølging i stedet for straff.

AEF vil stille krav om reformen blir helhetlig slik at den inneholder både forebygging, behandling og ettervern. Det forebyggende arbeidet i kommuner og fra frivilligheten og ideelle organisasjoner må styrkes. Ettervern må være en integrert del av all behandling, og tilbud til pårørende må inkluderes i behandling og ettervern.

Rusmestringstilbudene i norske fengsel må styrkes