I USA ansees nå de med psykiske problemer i risikogruppen for alvorlig koronasykdom. De fikk tidligere tilgang på tredje vaksinedose enn andre, og andre smittevernråd er gjeldende.

Det amerikanske folkehelseinstituttet (CDC), har nemlig lagt psykiske problemer til listen over sykdommer som gjør en ekstra utsatt for alvorlig koronasykdom.

– Denne delen av befolkningen er virkelig en risikogruppe på grunn av måten koronaviruset interagerer med de ulike diagnosene. Inntil helsemyndighetene førte denne gruppen opp på listen sin, var mange av disse menneskene ikke klar over dette, sier daglig leder ved Treatment Advocacy Center, Lisa Dailey til The Washington Post.

Les også: Trodde du pandemien var over? Smitten opp over 50 prosent

Mer sårbar for alvorlig koronasykdom

Avisen skriver at dette gir en sårbar gruppe et bedre grunnlag til å vurdere hvordan de skal beskytte seg selv mot koronasmitte. Det må bemerkes at smittespredningen for øyeblikket er mye mer omfattende i USA, og vaksinedekningen dårligere, sammenlignet med i Norge.

Fra før av står personer med kreft, diabetes og fedme på listen over grupper som er ekstra utsatt for korona i USA, de samme diagnosene står også på den norske oversikten over de med ekstra risiko.

Les også: Helseministeren: – Beholder flere tiltak som skulle vært fjernet nå

Henger tett sammen

Til Nettavisen sier generalsekretær i Rådet for psykisk helse i Norge, Tove Gundersen at psykisk og fysisk helse henger tett sammen.

– Vi har mye kunnskap om at personer med psykiske lidelser allerede opplever høy risiko for ubehandlet eller underbehandlet somatisk sykdom. Dette er risikofaktorer som delvis bidrar til den dystre statistikken der mennesker med alvorlige psykiske lidelser i snitt dør 15-20 år før andre. Det handler blant annet om fysisk inaktivitet, overmedisinering, KOLS, feilmedisinering og hjerte- og karsykdommer på toppen av den psykiske lidelsen, sier Gundersen til Nettavisen.

Generalsekretæren roser måten amerikanske myndigheter har tatt psykisk helse på alvor, og velger å se på det større bildet.

– Det å ha en psykisk lidelse gjør deg mer utsatt for å bli alvorlig syk ved for eksempel koronaforløp gitt det faktum at andre medvirkende risikofaktorer da ofte ikke er kartlagt eller behandlet. Risikofaktorene blir i sum uoversiktlige, så det er fint at myndighetene derfor ser på total risiko i denne gruppen og prioriterer dem i vaksinekøen, sier hun.

Hun er klokkeklar på at det må gjøre noe på feltet.

– Det kan være klokt at også Norge fører personer med psykiske vansker på listen over risikogrupper tatt i betraktning summen av helsebelastning og risiko. Her ønsker vi at Norge følger opp, sier generalsekretæren.

Se FHI sitt svar lenger nede i saken.

Les også: FHI-direktør: - Kan sette inn tiltak hvis det blir nødvendig

Flere sykdomsgrupper i risikosonen, viser forskning

En studie der man hadde sett på data fra syv forskjellige land, viser at personer med schizofreni var den nest mest sannsynlige gruppen til å dø av koronaviruset, etter de eldre.

En annen studie viser at antidepressiva minsker risikoen for koronainnleggelse.

Forskerne bak studien testet rundt 1.500 polikliniske koronapasienter i Brasil. Der fant de blant annet ut at legemiddelet ga en reduksjon på 32 prosent i sykehusinnleggelser.

Av de 741 pasientene som fikk fluvoksamin, måtte bare 79 personer, litt over ti prosent, ha et lengre opphold på sykehuset, viser resultatene som er publisert i The Lancet.

Fluvoksamin blir normalt brukt til å behandle mentale helsetilstander som depresjon og tvangslidelser.

FHI: – Har ikke vært behov

På koronapressekonferansen med Norges helsetopper torsdag, sa FHI-direktør Camilla Stoltenberg følgende til Nettavisen:

– Vi vurderer fortløpende hvilke grupper det er som har høyest risiko ut fra de analysene som gjøres. Så langt så har vi sett at de risikogruppene vi har definert, favner mange, sannsynligvis også de som ville bli omfattet hvis man tok med alvorlige psykiske lidelser som et utgangspunkt, sier Stoltenberg.

Stoltenberg sier de på ingen måte har utelukket denne gruppen fra å stå på en slik liste, men at det per dags dato ikke har vært behov for det, slik FHI ser det.

– Vi er helt åpne for det, men det har ikke vært behov for å utvide det ytterligere, sier hun.