Hva er egentlig foreldreveiledning? Og trenger vi egne foreldreveilederstillinger i kommunen når det er så mange fagfolk og tjenester som har det som sin lovpålagte oppgave? Som det heter i budsjettspråk, må Bodø kommune levere betydelige nedtrekk. Blant viktige funksjoner som står i fare for å forsvinne, er det to foreldreveiledere/terapeut-stillinger. Kanskje er en av begrunnelsene at foreldreveiledning allerede ivaretas av andre. Eller er kunnskapen om hvilke tilbud som eventuelt forsvinner mangelfull?

Så litt folkeopplysning tror vi er nyttig. Vi er ansatt i Psykisk helsetjeneste for barn og unge, og er sammen med kommunepsykologene et kompetansemiljø som tilbyr ulike kurs og gruppetilbud for både barn/ ungdom, foreldre og fagpersoner, i tillegg til individuell veiledning av foreldrene. Vi har satset på tidlig forebygging, og bistår i utgangspunktet familier med barn i alderen 0–13 år. Å ruste familiene til å klare å håndtere egne utfordringer og problemer er en friskfaktor for å bygge god psykisk helse i generasjoner.

Årlig møter vi et par hundre familier som legger deler av sitt liv og sitt strev i våre hender. Mange modige, tøffe, men også sårbare personer som ønsker å stå på for at barna deres skal være godt rustet til å møte livets mange utfordringer og stå støtt i dem. Det er en høy terskel for mange å be om hjelp og støtte i foreldrerollen. Men innsatsviljen til å gjøre en forskjell står det respekt av! Og, ikke la deg lure; det er høyst oppegående og solide foreldre som kan stå i vanskelige situasjoner og perioder i livet. Det er mer vanlig enn det vi får inntrykk av gjennom bl.a. Instagram, Facebook og andre sosiale media.

Familiene som kommer til oss er mange og ulike, men alle kommer frivillig og ønsker tilbudet vi gir. Sinte barn, triste barn, engstelige barn, barn som mobbes eller utestenges, barn som utagerer–de skal forhåpentligvis alle bli gode voksne som bidrar aktivt i samfunnet. Vi tror ikke det blir færre unge voksne som strever med sine liv ved å kutte på tjenester til barnefamiliene.

Mange lovpålagte tjenester har foreldreveiledning som en av sine oppgaver. Vi opplever at nettopp disse tjenestene, i samarbeid med foreldrene, henvender seg til oss. Det gjelder både de universelle tjenestene, som helsestasjon, helsesykepleier, fastleger, barnehage og skole, og mer spesialiserte tjenester, som barnevernstjenesten, krisesenter og spesialisthelsetjenestene i barne- og ungdomspsykiatrien. Bakgrunnen kan være at den enkelte fagperson ikke har tid, føler seg kompetent nok til å veilede i langvarige sammensatte saker, og/eller ikke har mulighet til å prioritere foreldreveiledning framfor andre arbeidsoppgaver. Men det handler også om at vår innsats har bidratt positivt i mange familier–som gjør at både jungeltelegrafen og andre fagfolk setter sin lit til at vi kan være med å utgjøre en forskjell.

Det gjør oss både ydmyke og stolte.