Psykolog Frode Thuen: Hun tror venninnen er psykisk syk

Bør hun ta mot til seg å bringe temaet på banen?

Mange mennesker lever i årevis med psykisk sykdom uten å få hjelp. De kan være utagerende, deprimerte, omskiftelige, rigide eller ha andre symptomer. Men fordi det er så lite kunnskap om psykisk sykdom blant folk flest, tror man gjerne at personen «bare er sånn».

Jeg har en person i min omgangskrets som åpenbart sliter med traumer, og muligens med ADHD. Hun er ikke utredet, til tross for at hun mister venner og jobber og generelt er lite tilpass i verden. Eller verden rommer ikke henne, om det er en bedre måte å si det på. Det jeg lurer på, er i alle fall følgende:

Hva sier man?

Dersom man har en venn som man tror kan ha en psykisk lidelse, hvor går grensen for å ta det opp? Vedkommende vil kanskje oppfatte det som stigmatiserende, og det kan selvsagt føre til avvisning. Dessuten vil det være fryktelig å ta feil. Men hvis man likevel tar mot til seg og bringer temaet opp – hva sier man da?

Erna Solberg har sagt at vi bør snakke om psykiske problemer. Men det er vel ikke nødvendigvis slik at de som trenger hjelp, bare venter på at andre skal sette ord på problemene deres? Så hvis du har noen råd her, hadde det vært fint. For dette gjelder nok mange.

Psykolog Frode Thuen svarer: