Sommeren 2019 sa Bengt-Are Barstad opp jobben på sportsbutikk for å leve utendørs i hele 1000 døgn.
– Jeg brant meg kanskje litt sosialt da jeg jobba i sportsbransjen, sier han.
Barstad befinner seg for tiden i Dividalen i Indre Troms, hvor det i skrivende stund er 18 minusgrader. Der bor han i telt.
– Jeg var jo litt lei av sivilisasjonen den dagen jeg slutta i jobben og dro.
Onsdag fyller Barstad 50 år. Det blir ingen stor feiring, men han har fått besøk av sønnene Elias og Martin.
Da ferden startet var koronapandemien fortsatt et drøyt halvår unna å både innta og overta verdenssamfunnet.
– Da husker jeg at jeg sa på fleip at hvis verden går til helvete mens jeg er på tur, så skal jeg sitte på en topp og flire, mimrer han.
Latter har det imidlertid ikke blitt så mye av.
– Jeg følger jo med, og har stor medfølelse for det som skjer.
Og Barstad har et råd til nordmenn som sliter med følelsen av isolasjon.
Alenetid mot ensomhet
Mange nordmenn føler seg ensomme, særlig under pandemien. Og for mange er også jula en tid der det å være alene kan være ekstra utfordrende.
– Jeg har hatt perioder der jeg sliter psykisk, men jeg har lært hvordan jeg kommer meg opp igjen, sier Barstad.
Han tror flere nordmenn hadde hatt godt av å komme seg ut i det fri og være alene på nye måter. Å være alene hjelper faktisk mot ensomhet, mener han.
– I «sivilisasjonen» kan man bli avhengig av å være rundt folk, og da blir det vanskelig å være alene.
Han har lært mye gjennom de mange stundene alene på tur.
– Noen ganger kan jeg for eksempel ha en litt hard dag psykisk, men så kan en liten ting som en deilig kopp med te gjøre om på det, sier han.
– Eller når du sliter med å få opp teltet, og det plutselig oppstår et vakkert lys rundt deg. Det er de små øyeblikkene som får deg til å stoppe opp, og du får en påminner om at ting egentlig er ganske greit likevel.
Hjernen henger ikke med
At Barstad har hatt færre nedturer siden han flytta ut i det fri, kommer ikke som noen overraskelse på friluftsterapeut Vibeke Palucha ved Sørlandet sykehus.
– Det er gjort flere store studier som viser en sammenheng mellom natur og psykisk helse. Hjernen har tilpassa oss et liv i naturen, så det er egentlig ikke så naturlig å sitte i ro hele dagen, sier hun.
– Oppmerksomheten vår er tilpassa et villmarksliv, mens i dagens samfunn må vi ofte ha en mer konsentrert oppmerksomhet, som kan være mentalt utfordrende.
Og selv om de færreste av oss ønsker å bo i naturen slik Barstad gjør, kan de positive effektene komme etter langt kortere opphold i det fri.
– 20 minutter kan være nok til å bekjempe stress, sier Palucha.
Ikke redd
Ute i det fri er Barstad sjelden redd. Selv om han har vært i nærheten av bjørn, og sett det som mest sannsynlig var to ulver på ganske nært hold, mener han nordmenn ikke har noen grunn til å frykte å ferdes i villmarka i vårt eget land.
Det vil de fleste oppdage bare de kommer seg ut og får seg noen døgn i naturen, tror han. Det handler kanskje om å utfordre seg selv.
– Jeg var mørkeredd fram til jeg var 15 år. Da tvang jeg meg selv opp i en granskog i Trøndelag der det var stappmørkt og massevis av lyder. Det var veldig skummelt, men etter det gikk frykten vekk, sier han.
Kutta navlestrengen fra samfunnet
Nå som villmarksmannen har fått smaken på livet i det fri, er tanken på å vende tilbake til et vanlig liv ganske lite fristende.
Er det noe han savner iblant, så er det pizza. Hvor lenge han blir boende ute er umulig å si.
– Jeg kan bo ute for alltid. Jeg kommer aldri til å ha hus og bil og alt det der. Jeg har det best når jeg er ute.