Hopp til innhold

Bengt-Are forlot sivilisasjonen: – Man blir mindre ensom av å være alene

Bengt-Are Barstad er godt over halvveis mot målet om å tilbringe 1000 døgn i naturen, og sier humøret hans er mer stabilt enn tidligere. Hjernene våre er bedre tilpasset et liv i det fri, sier terapeut.

Bengt-Are Barstad

SAVNER PIZZA: Bengt-Are Barstad stortrives i naturen, selv om han savner pizza.

Foto: Bengt-Are Barstad

Sommeren 2019 sa Bengt-Are Barstad opp jobben på sportsbutikk for å leve utendørs i hele 1000 døgn.

– Jeg brant meg kanskje litt sosialt da jeg jobba i sportsbransjen, sier han.

Barstad befinner seg for tiden i Dividalen i Indre Troms, hvor det i skrivende stund er 18 minusgrader. Der bor han i telt.

– Jeg var jo litt lei av sivilisasjonen den dagen jeg slutta i jobben og dro.

Onsdag fyller Barstad 50 år. Det blir ingen stor feiring, men han har fått besøk av sønnene Elias og Martin.

Bildet er tatt 19.sept i et alldeles nydelig vær og i storslått natur i Dividalen nasjonalpark.

Nydelig vær og storslått natur i Dividalen nasjonalpark i september.

Foto: May Grete Sletten

Da ferden startet var koronapandemien fortsatt et drøyt halvår unna å både innta og overta verdenssamfunnet.

– Da husker jeg at jeg sa på fleip at hvis verden går til helvete mens jeg er på tur, så skal jeg sitte på en topp og flire, mimrer han.

Latter har det imidlertid ikke blitt så mye av.

– Jeg følger jo med, og har stor medfølelse for det som skjer.

Og Barstad har et råd til nordmenn som sliter med følelsen av isolasjon.

Alenetid mot ensomhet

Hundene til Bengt-Are Barstad har det som plommen i egget. Alaskahuskyer trives godt på tur utendørs.

Helt alene er Barstad ikke. Med seg har han nemlig fire gode venner i hundene Kaos, Kvikk, Kvass og Tapper. De fire alaskahuskyene holder ham med selskap. 

Foto: Bengt-Are Barstad

Mange nordmenn føler seg ensomme, særlig under pandemien. Og for mange er også jula en tid der det å være alene kan være ekstra utfordrende.

– Jeg har hatt perioder der jeg sliter psykisk, men jeg har lært hvordan jeg kommer meg opp igjen, sier Barstad.

Han tror flere nordmenn hadde hatt godt av å komme seg ut i det fri og være alene på nye måter. Å være alene hjelper faktisk mot ensomhet, mener han.

– I «sivilisasjonen» kan man bli avhengig av å være rundt folk, og da blir det vanskelig å være alene.

Han har lært mye gjennom de mange stundene alene på tur.

– Noen ganger kan jeg for eksempel ha en litt hard dag psykisk, men så kan en liten ting som en deilig kopp med te gjøre om på det, sier han.

– Eller når du sliter med å få opp teltet, og det plutselig oppstår et vakkert lys rundt deg. Det er de små øyeblikkene som får deg til å stoppe opp, og du får en påminner om at ting egentlig er ganske greit likevel.

Nordlys

Mørketid gir gode muligheter for å se nordlys i Dividalen i Troms.

Foto: Bengt-Are Barstad

Hjernen henger ikke med

At Barstad har hatt færre nedturer siden han flytta ut i det fri, kommer ikke som noen overraskelse på friluftsterapeut Vibeke Palucha ved Sørlandet sykehus.

– Det er gjort flere store studier som viser en sammenheng mellom natur og psykisk helse. Hjernen har tilpassa oss et liv i naturen, så det er egentlig ikke så naturlig å sitte i ro hele dagen, sier hun.

Friluftsterapeut Vibeke Palucha ved Sørlandet sykehus

Friluftsterapeut Vibeke Palucha forteller at evolusjonsmessig er vi mennesker ikke lagd for livene vi lever i dag. Men vi klarer å tilpasse oss på et vis.

Foto: Privat

– Oppmerksomheten vår er tilpassa et villmarksliv, mens i dagens samfunn må vi ofte ha en mer konsentrert oppmerksomhet, som kan være mentalt utfordrende.

Og selv om de færreste av oss ønsker å bo i naturen slik Barstad gjør, kan de positive effektene komme etter langt kortere opphold i det fri.

– 20 minutter kan være nok til å bekjempe stress, sier Palucha.

Bengt-Are Barstad og en av de fire hundene hans i den norske villmarka.

Bengt-Are Barstad og hundene hans i den norske villmarka.

Foto: Bengt-Are Barstad

Ikke redd

Ute i det fri er Barstad sjelden redd. Selv om han har vært i nærheten av bjørn, og sett det som mest sannsynlig var to ulver på ganske nært hold, mener han nordmenn ikke har noen grunn til å frykte å ferdes i villmarka i vårt eget land.

Det vil de fleste oppdage bare de kommer seg ut og får seg noen døgn i naturen, tror han. Det handler kanskje om å utfordre seg selv.

Bjørn i Dividalen, Troms.

Bamse Brakar holder også til i Dividalen. Sannsynligvis er det en ung hannbjørn – i spredningsfasen kan disse farte over flere tusen kvadratkilometer. Barstad har foreløpig ikke møtt bjørn i dalen.

Foto: John Lambela, Fjelltjenesten

– Jeg var mørkeredd fram til jeg var 15 år. Da tvang jeg meg selv opp i en granskog i Trøndelag der det var stappmørkt og massevis av lyder. Det var veldig skummelt, men etter det gikk frykten vekk, sier han.

Kutta navlestrengen fra samfunnet

Nå som villmarksmannen har fått smaken på livet i det fri, er tanken på å vende tilbake til et vanlig liv ganske lite fristende.

Er det noe han savner iblant, så er det pizza. Hvor lenge han blir boende ute er umulig å si.

– Jeg kan bo ute for alltid. Jeg kommer aldri til å ha hus og bil og alt det der. Jeg har det best når jeg er ute.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark