Debatt

Hva med de som er helt alene?

Jeg lurer på om ensomhet er farligere enn pandemien.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Kjære helseminister.

Gjennom jobben min som psykiatrisk sykepleier har jeg møtt mange ensomme mennesker. Noen av dem har færre venner enn du kan telle på en hånd, noen har ingen i det hele tatt.

Det finnes de som aldri får besøk, som aldri beveger seg utenfor døren. De gråter og forteller meg at de føler seg oversett.

Dette er mennesker som føler seg helt glemt. Utelatt.

Men så lenge de med stor sirkel får feiret jul sammen med sine 20 nærmeste venner: da er liksom alt bra?

En levekårsundersøkelse fra 2015 fant at så mye som 800.000 nordmenn opplever å føle seg ensomme. Derfor undres jeg: er det en gjennomtenkt og faglig begrunnet vurdering bak smitteverntiltak som gjør mennesker enda mer isolert?

Audun Mo, psykiatrisk sykepleier.

Fra mitt ståsted kan det virke som om smittevern trumfer basale behov som nærhet og omsorg.

Vi mennesker trenger å bli sett og lyttet til, å bli anerkjent og forstått. Psykiske helseplager er beregnet til å ha en kostnad på 60–70 mrd. kroner pr år. Men hvor er vurderingen av hvilke konsekvenser nok en nedstenging har for folks psykiske helse? Hvilke konsekvenser har det når samfunnet vårt stenges ned i en av de mest sårbare og betente høytidene vi har?

Mellom 600 og 700 mennesker velger hvert år å ta sitt eget liv.

Etter snart to år med pandemi, er det omtrent like mange nordmenn som har tatt sitt eget liv, som det er mennesker som har dødd av korona. Likevel uteblir den daglige statistikken og de ukentlige pressekonferansene.

Hva skal egentlig til for å sette søkelys på et så alvorlig samfunnsproblem? Hvordan hadde overskriftene i VG vært om man visste at det hvert år kom til å falle ned et fly mellom Oslo og Bergen, og alle de 700 passasjerene omkom? Ville ikke du da, kjære helseminister, tenkt at dette må vi gjøre alt vi kan for å unngå?

I Norge lever vi stadig lenger. Vi har de siste tre tiår ligget på topp i levestandard i verden. Likevel er forekomsten av psykiske lidelser stabil. Så mye som en tredjedel av den voksne befolkningen vil rammes i løpet av et år, halvparten vil ha bli rammet i løpet av livet. Psykisk lidelse kommer ofte tilbake. Det fører ofte til lengre sykefravær enn ved somatisk sykdom, og oftere til uførhet.

Vi vet også at alkohol og psykisk lidelse ofte henger tett sammen.

Ventelistene inn til psykiske helsetjenester i kommunen blir stadig lengre. Kommunen har utfordringer med å rekruttere kompetent personell til å ivareta de som før fikk døgnopphold. Mange av de som før fikk døgnopphold, lever nå ute i samfunnet med moderat til alvorlig psykisk lidelse. Men jeg kan ikke se at personell og kompetanse er flyttet fra sykehus til kommunehelsetjeneste.

Pasientene blir sykere av ventetider. De blir sykere av usikkerhet og uforutsigbarhet, og de blir sykere av tjenester som ikke er laget for pasientens beste. Jeg ser at begeret er fullt.

Halvparten av pasientene som får helsehjelp i Norge behandles av meg og mine kolleger i kommunehelsetjenesten. Likevel skjer kun 10 prosent av fagutviklingen her. Hva med å øremerke penger til masterutdanninger for sykepleiere i kommunen?

Hva med å øke stipendmulighetene slik at flere har mulighet til å gjennomføre videreutdanninger ved siden av jobb? I første omgang kan du begynne med å gi sykepleiere i kommunen et anstendig lønnsløft som anerkjenner ansvar, kompetanse og arbeidsbelastning. Skal vi beholde kompetansen i kommunene trengs den anerkjennelsen.

Fortsetter arbeidsbelastningen som den er i dag, vet jeg om flere som kommer til å se seg om etter ny jobb eller nytt yrke. Det handler ikke om at vi som sykepleiere ikke elsker yrket vårt. Det handler om at vi også må ha energi, humor og livsgnist når vi kommer hjem fra jobb. Og vi må ha en arbeidsbelastning som gjør at vi kan stå lenge i jobben.

Kjære helseminister.

Psykiske lidelser kan ramme oss alle, og vi har ingen vaksine. Jeg ber deg derfor innstendig om følgende. Bruk denne julehøytiden godt. Reflekter gjerne sammen med andre beslutningstagere rundt hvorvidt det er ytterst nødvendig å opprettholde nedstengning, begrensninger og reduksjon av sosiale tilbud. Mennesker trenger mennesker for å holde seg friske. Ensomhet tar også liv.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt