Hva kan vi lære etter et drap begått i psykotisk tilstand?

– De straffedømtes egenfortelling kan bidra til å menneskeliggjøre dem, som en motvekt til vår iboende tendens til å demonisere mennesker som begår uforståelige voldelige handlinger, sier direktør i Ukom, Pål Iden, til Erfaringskompetanse.

Drap som utgangspunkt

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) er en uavhengig, statlig virksomhet som har fått i oppdrag å undersøke alvorlige hendelser og andre alvorlige forhold i helse- og omsorgstjenesten i Norge. Undersøkelser gjennomføres i dialog med involverte parter, det vil si ansatte i helse- og omsorgstjenesten, pasienter, brukere og pårørende.

Utgangspunktet for rapporten er at en mann pågripes etter å ha begått drap på et tilfeldig offer på offentlig sted. Han har i lengre tid hatt en psykotisk tilstand. Politiet sier at hendelser som dette ser ut til å være et økende samfunnsproblem i Norge. Ukom har funnet at bildet er mer sammensatt. Helsetjenesten og politiet hadde lenge sett på ham som en farlig person.

Frank

Ukom har valgt å kalle denne mannen for Frank. Et drøyt år før drapshandlingen sitter Frank i varetektsfengsel, siktet for en annen alvorlig voldshandling. Han er psykotisk og blir derfor overført til sykehus. Straffesaken blir henlagt, og Frank skrives ut fra det psykiske helsevernet. Rapporten tar for seg hva som skjedde med Frank i forbindelse med denne innleggelsen. Ukom har undersøkt omstendigheter rundt en innleggelse i det psykiske helsevernet et drøyt år før drapet. Før drapsdommen er Frank domfelt 22 ganger, blant annet for vold, ran og trusler. Helsevesenet er også godt kjent med at han kan være farlig. Hans mangeårige fastlege skriver i Franks journal: «Politiet kjenner ham godt gjennom mange år. Han kan alene engasjere flere patruljer ukentlig og når han agerer sender politiet konsekvent to patruljer for å være sikre. Iblant er han bevæpnet. Hans farlighet er udiskutabel.»

I arbeidet med rapporten opprettet Ukom direktekontakt med Frank og snakket med ham om hans egen opplevelse av saken. Pål Iden sier at dette var en viktig del av prosessen for Ukom:
– Rapporten ble i avgjørende grad preget av dette. Skal man forstå en hendelse må man sette seg inn i perspektivet til alle som hendelsen angår. I en sak som dette er jo pasientens eget perspektiv helt sentralt.

Forbedringer

Rapporten anbefaler flere forbedringstiltak. Disse handler blant annet om mulighetene for tettere og bedre samhandling mellom politiet og det psykiske helsevernet. Pål Iden mener at den straffedømtes egenfortelling kan bidra til bedre samhandling:
– Dette gir oss mulighet for å forstå og identifisere oss med dem som mennesker. I saker der drap blir begått i psykotisk tilstand, er gjerningspersonen selv også et offer. Å forstå pasientens eget perspektiv er grunnlaget for all god helsehjelp.

Franks egne ord

I rapporten setter Frank ord på sin egen tilstand:
«Ja, det har vært slik hele livet, for det trigger vet du. Når du er psykotisk, så får du drapstanker og alle slags tanker i hodet vet du. Og hvem skal jeg drepe nå for eksempel. Sånne ting som det. Som bare kommer helt ut av det blå liksom. Det er ikke noe kjekt når det er tanker som kommer i hodet på deg og snakker til deg og sier du skal gjøre sånn og sånn. Så kan du ikke gjøre alt det der som han sier at du skal gjøre, for det blir litt for grovt. Så må du gjøre helt andre ting enn det de sier til deg i hodet. Så ingenting stemmer liksom til slutt. Men jeg er nå heldigvis ferdig med stemmene nå da. Jeg har hørt stemmer lenge nok, men de er gått vekk heldigvis da. Så jeg er på bedringens vei her inne, heldigvis.» (Frank)

Ukom-direktøren løfter frem viktigheten av å lytte:
– Jeg tenker at Frank selv setter mye bedre ord på hvordan det er å være pasient med denne typen problematikk enn det vi som står rundt kan klare, sier Iden under rapportlanseringen. – Sitatene i rapporten illustrerer veldig godt hvordan pasienten selv også rammes av en hendelse som dette.

Etiske utfordringer

– Ser du også etiske utfordringer med å jobbe for økt brukermedvirkning på feltet straffedømte og psykisk helse?

– Ja, her er det noen faglige og etiske dilemmaer.  Det er krevende å jobbe med mennesker når de er i en dårlig fase, og da også krevende å ivareta den sykes integritet og medbestemmelsesrett og rett til samtykke. Det å bygge tillit er også utfordrende, særlig hos mennesker som har gjentatte erfaringer med selv å bli møtt med mistillit. Tillit er selve grunnsubstansen i all helsehjelp. Det å bygge tillit er en toveis prosess. For å bygge tillit, og for å få tillit som helsearbeider, må man ha genuin interesse for den man har foran seg. Det er lett å bli blendet av ytre tegn, så som historikk, adferd og emosjonelle uttrykk.  Slikt kan virke som sperrer mot å interessere seg for den man skal hjelpe og forstå hva en pasient virkelig trenger. Tillit oppstår kun dersom man viser interesse og selv gir tillit til den man har foran seg. Om vi som helsepersonell skal oppnå tillit må vi selv være åpne, ha solid kunnskap og kulturforståelse og faktisk ønske pasienten vi har foran oss det aller beste. Gjennom dette kan vi oppnå en tillitsbasert dialog.  

Rapporten peker også på at det finnes verktøy i dagens regelverk som ser ut til å ha gått i glemmeboken. Disse verktøyene vil bidra til at det psykiske helsevernet får bedre mulighet til å gi god behandling til psykisk syke med økt voldsrisiko.

Ukoms anbefalinger rettes til både helsetjenestene i fengslene, helsedirektoratet og til det psykiske helsevernet:

1. Helsetjenestene i fengslene bør følge vanlige innleggelsesrutiner når innsatte med psykose blir overført fra fengsel til innleggelse i det psykiske helsevernet.

2. Helsedirektoratet bør uttale seg om muligheten for å etablere tvungent psykisk helsevern for pasienter som er innlagt i varetektssurrogat med straffeprosessloven § 188 som eneste innleggelseshjemmel.

3. Helsedirektoratet bør klargjøre overfor det psykiske helsevernet hvilke regler som gjelder for helsehjelp til pasienter i varetektssurrogat.

4. Helsedirektoratet bør i samarbeid med Politidirektoratet og Riksadvokaten framheve politiets rolle i å framsette begjæring om tvungent psykisk helsevern når dette er aktuelt.

5. Det psykiske helsevernet bør, særlig ved gjennomføring av varetektssurrogat, foreta voldsrisikovurderinger som inkluderer opplysninger fra politiet og sakkyndigerklæringer.
Ukoms anbefalinger kan bidra til at det psykiske helsevernet får bedre muligheter til å gi god pasientbehandling og bedre samfunnsvern.

Her finner du Ukoms rapport Hva kan vi lære etter et drap begått i psykotisk tilstand?