– Motivasjonen har falt, og man merker at det sosiale med studiene forsvinner. Pandemien har forsterket de problemene studenter har følt på i mange år.
Det sier student og styrerepresentant ved NTNU, Amalie Farestvedt.
Hun er en av de som kan bekrefte at pandemien går hardt ut over hvordan hun har det.
Flere unge sliter med sin psykiske helse etter snart to år med pandemi og tiltak. Nye undersøkelser viser at halvparten av norske studenter sliter med psykiske plager.
Ikke ledige psykologtimer
Dette mener Farestvedt gjenspeiles i belastningen på helsetilbudet for studentene.
– Studentskipnaden i Trondheim har ikke nok psykologtimer ledig. De bookes ut på minutter. Det er et tydelig faresignal.
Direktør for velferdstjenester i studentsamskipnaden i Ålesund, Gjøvik og Trondheim, Gustav Østerberg Øverli, påpeker at noen studenter kan havne i en gråsone.
– Det er nok en del som er litt for friske for spesialhelsetjenesten, og så er de kanskje litt for syke og problematikken litt for tung for at det er samskipnaden sitt ansvar.
Én av to studenter sliter med psykiske plager
Studentenes helse- og trivselsundersøkelse gjennomføres hvert fjerde år, med unntak av en tilleggsundersøkelse i 2021.
Tilleggsundersøkelsen viste overraskende tall.
– I 2010 så rapporterte cirka en av seks at de hadde psykiske plager. Nå er det en av to som rapporterer om det samme, forteller Østerberg Øverli.
Han forteller at studentenes psykiske helse har vært et problem, også utenfor pandemien.
– Det er nok en trend i samfunnet og kanskje en utvikling som på en måte ikke kun er tilknyttet en pandemi, men som må jobbes med helhetlig i samfunnet, sier Øverli.
Jørgen Valseth, student og tillitsvalgt ved NTNU, påpeker at det allerede før pandemien var rystende tall for studentene.
– At det nå har steget er ikke overraskende, men likeså veldig bekymrende. Det er viktig at det settes på agendaen, sier han.
Heller ikke Farsetvedt tror man kun kan skylde på pandemien.
– Det er et komplekst bilde, men det må tas på alvor for å kunne få noen forbedring, sier hun.
Rektor reagerer
Rektor ved NTNU, Anne Borg, sier det står dårligere til med studentenes psykisk helse enn noen gang under pandemien.
– Jeg er veldig bekymret for situasjonen. Det er ikke bra og nå håper jeg virkelig at vi snart kan komme oss ut av dette her, sier Borg.
Hun bekymrer seg for at læringsutbyttet kan ha blitt påvirket av dårlig psykisk helse.
– De som sliter med psykisk helse har det ikke bra sosialt. For meg som rektor betyr det kanskje at de også sliter med studiene sine. Som nasjon kan vi ikke leve med at den psykiske helsen til unge stadig blir dårligere.
Dette gjør at Borg er glad universitetet kunne åpne opp for mer fysisk undervisning mandag denne uken.
– Jeg håper det gjør at det blir bedre fremover. Det å treffe medstudenter er viktig for at de skal kunne komme seg ut av situasjonen, sier rektoren.
Har ikke kapasitet til å hjelpe alle
Øverli sier at samskipnaden ikke klarer å være den lavterskeltjenesten som de skal være for studentene, på grunn av lange ventelister.
Det er såpass mange studenter som sliter at de ulike helsetilbudene ikke klarer å ta hånd om alle som trenger hjelp.
Dette er også trenden hos samskipnadene i resten av landet.
– Man ser mye av det samme i hele landet. Det er det samme trykket og de samme utfordringene, sier Øverli.
Samskipnaden har forsøkt å styrke deres psykiske helsetilbud, men opplever likevel at de ikke klarer å hjelpe nok.
– Gjennom pandemien har vi styrket vårt eget psykiske helsetilbud med flere ansatte, og endret måte å jobbe på, men når pågangen er såpass stor øker ventelistene, sier Øverli.