– Vi gikk på en smell med en gang, sier Rewan Duhoke (18).
Koronatiltakene har vært mange siden pandemiens start i mars 2020. 18-åringen fra Fredrikstad har opplevd et strengt regime i tre av tre skoleår.
– Vi har vært prøvekaniner. Vi har betalt den høyeste prisen, sier han.
Kompisen Thomas Stiansen (18) sier at tiltakene har gått utover karakterene på skolen, men også den psykiske helsen.
– Konsentrasjonen min har blitt dårligere, og jeg synes det har vært vanskelig. Sosialt er det heller ikke noe å finne på, sier Stiansen.
Han peker på uvissheten, og stadige endringer i skolenivået mellom grønt, gult og rødt.
– Det har vært kjipt å ikke vite hva vi skal neste uke. Vi har ikke lært nok til å ta eksamen, og det er ikke noe vi vil ta, sier han.
Professor: – Vi ser en ny pandemi
Fagpersoner har i flere omganger ropt varsko om konsekvensene av tiltakene. Nå mener professor i psykologi, Charlotte Reedtz, at en ny pandemi er på vei.
– Det er ikke viruset som skader barn og unge, det er tiltakene. Vi har ikke klart å skjerme dem, sier Reedtz.
Flere barn og unge sliter med angst, depresjoner eller spiseforstyrrelser. Hun mener myndighetene må kunne ha to tanker i hodet samtidig.
– Alle forstår at vi må ha tiltak for å hindre spredning, men man må også sikre hjelp til de som sliter aller mest og som merker konsekvensene.
En fersk studie publisert i det britiske medisinske tidsskriftet The Lancet viser en markant økning i lidelsene angst og depresjon globalt de to siste årene.
– Vi ser tegn til en ny pandemi som en konsekvens av koronatiltakene, en pandemi med svekket psykisk helse hos barn og unge, sier Reedtz.
Regjeringen: Nødt til å gjøre mer
Ingen i regjeringen har oversikt over hvor mange tiltak barn og unge har måttet leve med siden pandemien start.
– Vi er nødt til å gjøre mer innenfor psykisk helse, og det har regjeringen i sin plattform, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) til NRK.
Ministeren lover bedre tjenester allerede i 2022 - både for sykehusene, men også for lavterskeltilbudene som hjelpetelefoner.
– Nedbygging av døgnplasser skal stoppe på vår vakt. Vi vil ha en opptrappingsplan som øker kapasiteten, men også bedrer kvaliteten.
Tror problemet blir værende
I Vestland har det vært en dramatisk økning av barn og unge innlagt på klinikk for psykisk helsevern.
Sammenlignet med normalåret 2019 var det i 2021 en økning av innlagte på poliklinikk på 33 prosent.
– Dette er noe vi må håndtere fremover, og jeg tror det blir værende. Vi håper på flere midler, mer enn det vi har fått, sier klinikkdirektør Liv Kleve.
Hun deler professor Reedtz oppfatning av utviklingen, og mener det nå ikke bare handler om de mest sårbare unge menneskene.
– Regjeringen vil sikkert si at de har gjort nok. Med den innsikten vi har nå, så burde vi ha satt inn tiltak tidligere. Som for eksempel å sikre at de ikke ble så isolerte, sier Kleve.
NRK har bedt tidligere statsminister Erna Solberg (H) svare på pandemikritikken. Det har hun ikke tatt seg tid til.
Høyre har i stedet bedt stortingsrepresentant Sandra Bruflot om å kommentere.
– Selv om Solberg-regjeringen forsøkte å skjerme barn og unge så mye som mulig, har pandemien dessverre vært tøff for mange, sier hun.
Hei!
Har du tips på hva min neste sak kan handle om? Send meg epost!
Jeg har blant annet skrevet om dette tidligere:
- Regjeringen har ikke oversikt over antall koronatiltak mot barn og unge
- Vekterselskap anmeldt etter George Floyd-halsgrep mot mann
- Barn ned i tiårsalder er innlagt med alvorlige spiseforstyrrelser
- Barn under ni år sier de ikke vil leve mer
- Daniel (17) mistet åtte bekjente til selvmord under pandemien
- Roya (30) blir daglig kontaktet av menn med selvmordstanker