Å prioritere folks psykiske helse handler om å styrke tjenesten med både penger og fagfolk, og samtidig korte ned ventetiden for pasienter. Hurdalsplattformen er krystallklar på at vi skal få på plass en opptrappingsplan som skal sikre et bredere behandlingstilbud, fra lavterskel psykisk helsehjelp i kommunene til bedre kapasitet i spesialisthelsetjenesten.
Dette arbeidet har ikke vært godt nok prioritert av den forrige regjeringen. Og den såkalte gylne prioriteringsregelen er en av årsakene. Den har ikke gitt et riktig bilde av resultatene innen psykisk helsevern og rusbehandling, og har heller ikke bidratt til måloppnåelsen vi trenger på feltet.
Det er derfor vi fjerner regelen, som den forrige regjeringen innførte. Endringen er ikke en nedprioritering av psykisk helsevern. Tvert imot. Vi tar nye grep for å styrke disse fagområdene.
I en kronikk 18. januar hevder de foretakstillitsvalgte i Psykologforeningen at jeg fjerner den gylne regelen uten å erstatte den med noe annet, og at dette vil føre til et dårligere tilbud.
Det er ikke riktig.
[ – Man lar folk bli så syke at de krasjer. Først da får de en tur på DPS ]
Med prioriteringsregelen ble veksten innen psykisk helse og rus målt opp mot veksten innenfor somatikk. Erfaringen er at regelen ikke ga et riktig bilde av resultatene i sektoren. Den var heller ikke et egnet virkemiddel for å få til nødvendig vekst og utvikling, slik også kronikkforfatterne synes å være enige i. Derfor avslutter vi denne måten å måle vekst på, og innfører i stedet et tydelig styringsmål om å øke aktivitetsnivået i psykisk helsevern år for år.
Vi vil stoppe nedbyggingen av sengeplasser og innfører derfor et krav om å øke aktiviteten også for døgnbehandling. Dette er nytt, og et forsøk på å skape en mer balansert utvikling, i motsetning til tidligere hvor det kun ble stilt krav til poliklinisk aktivitet. Ventetidsmålene for psykisk helsevern og rusbehandling består, fordi disse pasientene har særlig behov for rask helsehjelp.
Vi har et langsiktig mål om at alle som blir henvist skal få tilbud om en vurderingssamtale.
Dette er også nytt.
I dag avvises om lag 1 av 5 i psykisk helsevern med et brev, uten å ha møtt spesialisthelsetjenesten. Det er ikke nødvendigvis spesialisert behandling alle trenger, men for mange vil det være viktig å møte en fagperson som ser dem og kan hjelpe dem videre til rett sted. Å gi tilbud om vurderingssamtale til alle som blir henvist, er en stor endring, og vi skal ta det i et fornuftig tempo. Vi begynner der vi mener behovet er størst, og det er i psykisk helsevern for barn og unge.
I tillegg gir vi flere nye oppdrag for å styrke både psykisk helse og rusbehandling. Blant annet ber vi helseforetakene om å sørge for gode basistjenester innen rusbehandling i alle sykehus, styrke rusbehandlingstilbudet til barn og unge, og utvikle rutiner for samhandling mellom somatiske avdelinger, psykisk helsevern og TSB. Dette er viktig.
[ Kaveh Rashidi om sorgen: – Jeg kunne jo ha begynt å drikke, ruse eller skade meg (+) ]
Det har blitt ekstra tydelig for meg under denne pandemien at vi trenger en kraftig satsing på psykisk helse. Spesielt blant barn og unge ser vi en økt pågang til psykisk helsevern, og flere har mer alvorlige lidelser. Disse må få hjelp, og tjenestene må ha tid og ressurser til å gi den hjelpen pasientene trenger. Både i lavterskel hjelpetilbud og mer spesialisert hjelp.
God og rask tilgang til tjenestene innenfor psykisk helse og rus er en prioritet for denne regjeringen. Vi har økt bevilgningene til sykehusene ekstra i årets budsjett og har gitt tydelig beskjed om at sykehusene skal styrke tilbudet innen psykisk helsevern. I tillegg er det bevilget 2,5 milliarder kroner mer til kommunene, og flere millioner til etablering av nye oppsøkende og tverrfaglige team som samarbeider om oppfølging av pasienter. Vi trenger både et godt tilbud i kommunene, en forpliktende kvalitetsreform og opptrapping innen psykisk helsevern i sykehusene.
Regjeringen har høye ambisjoner for behandlingstilbudet innen psykisk helse og rus.
Vi jobber med å utarbeide en opptrappingsplan for psykisk helse og en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet. Dette er langsiktig og nødvendig arbeid. Det handler om bedre kapasitet, men også sterkere vekt på forebygging og tidlig innsats, og å styrke tilbudet og tilgjengeligheten til psykisk helsehjelp i kommunene.