Tellene viser sterk økning i mengde oppdrag som omhandler psykisk syke, og politiet er bekymret for utviklingen. Vi velger her å ikke kommentere lovendringen i 2017. Men vi ønsker å underbygge det vi allerede gjør i dag, og det vi tror fortsatt blir viktig i tiden fremover.

Som ansatte i psykiatriambulansen har det for oss alltid vært viktig å sikre at denne bilen opprettholder sin kompetanse innen psykiatri, og sin faglige tilknytning til psykiatrien i Helse Bergen. Vi mener at vår team-sammensetning med to psykiatriske sykepleiere sammen med en erfaren ambulansearbeider i en spesialbygget ambulanse er et godt verktøy for å møte psykisk syke mennesker i krise. Grunnen til dette er at psykiatri oftere enn somatikk handler om relasjoner, og det vi kaller et «klinisk blikk» basert på erfaring, som er bygget opp over år.

Vi påstår altså at god pasientbehandling overfor de vi møter, er basert på at vi har en sterk fagkompetanse kombinert med lang og bred fartstid innen fagfeltet vårt.

Dette sammen med god samhandling med rekvirenter, politi, institusjonene våre, og øvrig ambulansetjeneste tror vi er en nøkkel for å finne riktig bruk av for eksempel tvangsmidler og i dette tilfellet: politi. Jo bedre vi samhandler, jo sikrere kan vi være på at vi bruker hverandre riktig.

Vi er helt enig med politiet i at vi i dag lokalt har et godt samarbeid.

Vi er videre enig med klinikkdirektør Brede Brede Aasen ved Sandviken sykehus i at kompetanse og fysisk arbeidsmiljø er viktige forutsetninger for å lykkes i å gi god pasientbehandling og å trygge de ansatte. Fremover tror vi at det blir mer behov for vår kompetanse og vår funksjon. For eksempel tror vi at endret organisering innen psykisk helsevern vil gi økt behov for psykiatriambulansen.

Vi tror at psykiatriambulansen er et godt faglig, og kostnadseffektivt tiltak, som bygger broer mellom somatikk, psykiatri, rus-behandling og politi. Det er iallfall tilbakemeldingene vi får.

Vi tror vi som sagt er kostnadseffektive fordi vi også kan hjelpe med somatiske pasienter. Dessverre er kanskje ikke den ordinære ambulansekapasiteten helt der den skal være i dag, selv om vi vet at det er planer om en styrkning i Helse Bergens Prehospitale Plan. Det vi tidvis ser er at når det kniper på kapasiteten til den ordinære tjenesten, så brukes vi mer, slik at vi ikke alltid er umiddelbart tilgjengelig for den pasientgruppen vi primært er der for. Nå bruker vi nær 90 prosent av oppdragstiden vår på pasienter med psykisk sykdom, men vi har over tid sett at vi blir brukt mer på somatiske pasienter.

Vi tror altså at vi gjør mye riktig lokalt, og vi skulle gjerne sett flere psykiatriambulanser i Norge. Vi har vært, og er i alle fall godt fornøyd med vår løsning. Vi tror på viktigheten av samarbeid iblandet med fagkompetanse og erfaring. Og vi tenker at Divisjonen for Psykisk Helsevern har, og skal ha, et særlig ansvar for egne pasienter.