Rekordmange dømt til tvungent psykisk helsevern. Kommuner og sykehus krangler om regningen.
Politiet mente en mann som var dømt til psykisk helsevern måtte bosettes i «landlige omgivelser» for å verne samfunnet. Oslo-bydelen Stovner mente det ville koste dem ti millioner kroner årlig.
I fjor sommer fikk Stovner bydel i Oslo beskjed om at en person dømt til tvungent psykisk helsevern skulle skrives ut fra sykehus.
Etter under et halvårs innleggelse på Ahus, ville det bli Stovner bydel sitt ansvar å finne bolig.
I en plan sykehus og politi hadde foreslått, sto det ifølge bydelen at den dømte skulle bosettes i «landlige omgivelser».
Det var et tiltak for å skjerme den dømte fra rus, gjennomføre jevnlig rustesting, nekte permisjon og kun tillate den dømte å gå ut med følge.
Mennesker som dømmes til tvungent psykisk helsevern legges først inn med tvang på sykehus. Etter hvert ønsker man at de dømte bosettes og får behandling i kommuner og bydeler.
Men det kan bli dyrt når samfunnet skal vernes mot mennesker med kombinasjonen rus, alvorlige psykiske lidelser og voldsrisiko
I praksis mente bydel Stovner at de måtte kjøpe en behandlingsplass utenfor hovedstaden. De mente det ville koste rundt ti millioner kroner årlig for én pasient.
I tillegg stilte bydelen spørsmål ved om man har rett til å pålegge den dømte å bo slik.
Stiller spørsmål ved om pasienter er klare til å skrives ut
Hverken Stovner bydel eller Oslo kommune ønsker å stille til intervju. Men Aftenposten har fått innsyn i brev sendt mellom bydelen, kommunen og Helsedirektoratet.
Oslo kommune skrev i januar et brev til Helsedirektoratet. Der ba de om svar på hvem som skal dekke kostnaden for omfattende kontroll av dømte. Kommunen mener de ikke kan pålegges spesifikke tiltak de ikke allerede tilbyr.
Samtidig stiller kommunen spørsmål ved om alle dømte som skal skrives ut fra sykehus faktisk er klare for å skrives ut:
Rekordmange dømte i fjor og flere dømte på vei
Antall dømte til tvungent psykisk helsevern på ubestemt tid skyter i været. Økningen var på hele 70 prosent bare i fjor, viser ferske tall.
Stovner bydel har fire dømte pasienter på vei inn, ifølge Oslo kommune. Flere bydeler «ser en økende tendens til å måtte ta imot domfelte».
Det ventes fortsatt flere dømte i hovedstaden i år. Som følge av lovendringer høsten 2020, er terskelen for å dømme mennesker til tvungent psykisk helsevern senket.
Mange behandlingsplasser for psykiatri ved sykehusene er lagt ned. Stadig flere dømte til tvungent psykisk helsevern skal behandles i kommunene. Kommunenes kostnad for til tvungent psykisk helsevern vil fortsette å øke.
Flertallet som er dømt til psykisk helsevern, er innlagt. Men i Oslo bor de fleste hjemme.
Kommuner og sykehus er ikke enige om hvem som har ansvaret og skal bære kostnaden for å verne samfunnet.
Det fremgår av en fersk årsrapport fra Nasjonal koordineringsenhet for dom til tvungent psykisk helsevern. Enheten overvåker bruken av dom til tvungent psykisk helsevern i Norge.
– Små og mindre kommuner i landet kan oppleve relativt urealistiske forventninger hva gjelder bemanning av boliger der pasienter med dom skal bosettes. Det forventes fra spesialisthelsetjenesten at boligen skal være bemannet med for eksempel 3–1 (tre ansatte på én pasient, journ.anm.), noe en liten kommune anser som svært vanskelig å få til i praksis, skriver Roar Hedemark, leder for enheten, i en e-post til Aftenposten.
At kommunene synes det er for dyrt, gjør samtidig at sykehusene får vansker med å bosette pasienter som er i bedring og klare til å bo ute i kommunene.
– Er en konsekvens av dette at pasienter som er blitt bedre blir værende innlagt lenger enn nødvendig?
– Basert på hva vi allerede har gitt av tilbakemeldinger antas det at det kan være tilfeller der pasienter blir værende innlagt lenger enn nødvendig, svarer Hedemark.
Drapsdømt boende på sikkerhetsavdeling i mange år
En nylig avsagt dom i Agder tingrett avdekker et konkret eksempel: En kommune på Sørlandet kunne av økonomiske årsaker ikke følge opp en drapsdømt slik sykehusets vurderinger av voldsrisiko sa var nødvendig.
Derfor har den dømte blitt boende på psykiatrisk sikkerhetsavdeling på sykehus i flere år. Det endte nylig med at den dømte ble overført til det som kalles tvungen omsorg, som finansieres av staten.
I Namsos har kommune og sykehus kranglet om regningen for en drapsdømt kvinne i mange år. Til slutt kuttet kommunen behandlingstilbudet så mye at sykehuset mente det var uforsvarlig å ikke legge henne inn igjen. Dermed har hun tatt opp sengeplass på et sykehus over lang tid, skrev Trønder-Avisa i fjor.
Stovner bydel i Oslo ønsker av personvernhensyn ikke opplyse om den dømte som skulle skrives ut i fjor, ble skrevet ut og bosatt av bydelen eller ikke. Det gjør heller ikke Ahus.
Men avdelingsleder ved spesialpsykiatri ved Ahus, Jean-Max Robasse, skriver til Aftenposten at økonomi i økende grad er en utfordring rundt pasienter med behov for omfattende tjenester fra kommunen.
– Det er kommunen som skal vurdere behov og bestemme om pasienten kan trenge botilbud på høyere nivå med tilsyn eller økt bemanning. Dette oppleves generelt at er mangelvare i mange kommuner, til tross for behov hos den del av populasjonen med alvorlig og kronisk psykiatrisk lidelser, skriver Robasse.
Helsedirektoratet jobber i disse dager med et svar til Oslo kommune. De ønsker ikke forskuttere sin avgjørelse, men den vil sendes ut til alle kommuner.
