Med en tung fortid vet Wenche Monica Olsen godt hvordan det er å føle seg både nedfor og utenfor.
Men dette er ikke en sak om hvor vanskelig hun har hatt det, det er en sak om hvordan hun, og andre som har slitt psykisk, har fått det bedre.
– Det er min lykkepille å få være her, da trenger jeg ikke andre piller, sier hun.
Ble brukerstyrt – avlastet helsetjenesten
Aldri før har behovet for psykisk helsehjelp vært større i Norge og køene for å få hjelp er lange.
Men i Hå kommune i Rogaland, skjedde det noe da det kommunale aktivitetssenteret ble brukerstyrt i 2019.
– Vi har sett at våre brukere nå mottar mindre tjenester fra helsevesenet enn tidligere, sier Kjetil Mørk, arbeidsleder ved Tunet brukerstyrte senter.
Han har selv brukererfaring og etter han fikk hovedansvaret for Tunet har han løftet lavterskeltilbudet til nye høyder. Både for brukerne og for kommunen.
– Det å få et lokalt brukerstyrt senter har avlastet helsetjenesten i kommunen, ifølge Mørk.
Ved senteret er alle velkomne, alle som ønsker å være del av et fellesskap.
– Her samles erfaring og kompetanse. Målet er å mestre eget liv, sier Mørk.
– Ved at brukerne nå drifter senteret får de noe å strekke seg til, ansvar og noe å gå til, det betyr alt.
Norges store helseutfordring
Rundt halvparten av alle som bor i Norge vil oppleve å få utfordringer med sin psykiske helse i løpet av livet, ifølge norske helsemyndigheter.
Presset på den psykiske helsetjenesten forventes å øke når Norge skal ta imot et historisk høyt antall flyktninger, fra Ukraina. Mange med traumer og store behov for psykososial oppfølging.
Regjering jobber nå med en ny opptrappingsplan for den psykiske helsetjenesten.
På Tunet og de andre brukerstyrte sentrene i Norge, er de derfor opptatt av hva politikerne da ønsker å prioritere.
Det endret seg med brukerstyre
– Jeg tror samfunnsgevinsten hadde vært høy dersom flere kommuner i Norge hadde hatt brukerstyrte tilbud, sier Anne Katrine Rugland.
Anne Katrine startet som bruker ved aktivitetssenteret lenge før det ble brukerstyrt.
– Før kom vi og ble betjent. Det er mer aktivitet her nå og jeg kan se at brukerne har fått det bedre og vokser på å få ansvar.
Nå har Anne Katrine kommet så langt på bedringens vei at hun er erfaringskonsulent og hjelper andre.
– Den arbeidserfaringen jeg har fått her har vært utrolig viktig for meg, forteller hun.
Lignende erfaringer ved alle sentrene
NRK har vært i kontakt med alle de regionale brukerstyrte sentrene i Norge.
Alle lederne der forteller om lignende erfaringer som i Hå kommune. Brukerne får bedre psykisk helse, trenger mindre helsetjenester og kommer seg i jobb.
– Det burde vært dobbelt så mange slike sentre for å dekke behovet. Gevinsten er stor for de som sliter, pårørende og samfunnet, sier Arthur Mandahl, leder ved Vårres, det regionale brukerstyrte senteret for Midt-Norge.
– Vi jobber iherdig med å få politikerne til å forstå viktigheten av brukerstyrte sentre. Det er for få av dem i Norge, sier Kårhild Husom Løken, daglig leder ved Sagatun regionale brukerstyrte senter i Hamar.
Løken tror brukerstyrte sentre vil kunne spille en viktig rolle for å ivareta flyktningene fra Ukraina som har det vanskelig.
Lederne ved alle de fem sentrene er opptatt av at de har en annen måte å jobbe på enn helsetjenesten ellers.
– Fokuset er livskvalitet og det er ikke så lett for tjenesteapparatet ellers å ha det fokuset, sier Vårres.
– Dritstolt av meg selv
– Det begynte helt klart å skje ting da Kjetil begynte her og gjorde senteret brukerstyrt, sier Wenche Monica.
Hun mener brukerstyrte tilbud er viktige både for gi mennesker økt trivsel, men også for å få folk i arbeid.
Selv måtte Wenche Monica bli over 50 år før hun fikk sin første jobb.
– Nå er jeg erfaringskonsulent og prosjektleder. Det er jeg dritstolt over, sier hun og smiler nesten rundt.