Vurderingssamtaler for alle er ikke en klok bruk av ressurser

Intensjonen er kanskje god, men konsekvensene kan bli svært uheldige.

Psykisk helsevern for barn og unge er som kjent under sterkt press. Barne- og ungdomspsykiatrien (Bup) hadde allerede før pandemien utfordringer med kapasitet.

Bup har de siste årene hatt økte krav i forbindelse med innføring av pakkeforløp. I tillegg kommer pålegg om drastiske kutt i ventetider.

Med pandemien har mengden henvisninger økt med 30 prosent. Pasientene fremstår sykere, og det er krevende for oss å få gitt et tilbud innen fristene og yte god helsehjelp.

Lengre ventetid

Myndighetene har nå i tillegg lagt føringer om at alle som henvises til Bup, skal innkalles til en vurderingssamtale hos en spesialist i psykologi eller psykiatri for å få vurdert sin sak (Aftenposten 2. april).

Intensjonen er kanskje god, men konsekvensene kan bli svært uheldige. En presset tjeneste vil måtte bruke sårt tiltrengt spesialistkapasitet til slike vurderinger. Dette vil gå utover behandling av og helsehjelp til pasienter med alvorlig psykisk lidelse.

Pasienter med svært alvorlige symptomer som psykose kan måtte risikere lengre ventetid eller mindre hyppig oppfølging enn det som er forsvarlig.

Det er også rimelig å anta at en rett til vurderingssamtale for alle vil føre til enda lavere terskel for henvisning, og at de som henviser, vil ønske en vurdering hos Bup «for sikkerhets skyld». Dette er langt unna mandatet for spesialisthelsetjenesten.

Trenger økte ressurser

Løsningen på krisen i psykisk helsevern for barn og unge må løses med økte ressurser til og en utbedring av det kommunale tjenestetilbudet. De fleste barn med psykisk lidelse skal ivaretas der.

Eventuelle vurderinger av barns psykiske helsesituasjon bør også foregå hos fagfolk i kommunen, slik at pasientene kan siles inn til oss. Dette vil resultere i at Bup kan konsentrere seg om å gi helsehjelp til de pasientene som trenger et spisskompetent spesialisthelsetjenestetilbud.

Gode tilbud i kommunene vil kunne sørge for tidlig innsats, forebygge utvikling av alvorlig psykisk lidelse og gi gode forløp. I en slik situasjon kan avslagsprosenten på henvisninger og ventetider reduseres og tilbudet bli bedre for alle pasienter.

Å vedta at alle pasienter henvist Bup skal ha rett på en vurderingssamtale hos spesialist kan sammenlignes med at alle pasienter med magesmerter skal sees av en gastrokirurg. Det er IKKE en klok bruk av ressurser.

Følgende ansatte ved Bup Syd, Oslo universitetssykehus HF har signert innlegget:

Henriette Kirkaune Sandven, overlege og seksjonstillitsvalgt

Siri Toven, psykologspesialist og verneombud

Hilde Thorsen Ystrøm, psykologspesialist og seksjonstillitsvalgt

Lise Marie Hassel, klinisk barnevernspedagog og seksjonsverneombud

Karsten Anderson, klinisk sosionom og varatillitsvalgt

Barbo Aasgaarden, psykologspesialist og psykologfaglig rådgiver