Derfor slår vi alarm om økende psykiske problemer blant spedbarnsforeldre
Helsestasjoner spiller en nøkkelrolle.
Det kuttes i fødsels- og barselomsorgen. Samtidig øker antall spedbarnsforeldre som strever. Nybakte familier med komplekse psykiske helseutfordringer overføres til allerede pressede helsestasjoner.
«Menn og spedbarn sviktes. Nå må vi våkne!» skrev Mette Schjelderup i et debattinnlegg i Aftenposten 25. februar. Hun kom med systemrettet kritikk angående mangelfull håndtering av psykisk helse i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.
I en replikk i Dagens Medisin ble Schjelderups beskrivelser motsagt av seks helsesykepleiere/PhD-stipendiater. De fokuserte på positive sider ved barselomsorgen.
Tall må tas på alvor
Stipendiatenes intensjon var trolig å trygge kommende foreldre og samtidig tydeliggjøre helsesykepleieres rolle og virke. Effekten ble dessverre å avskrive alle dem som ikke har fått hjelp under pandemien.
En slik tilnærming kan ha utspring fra den tradisjonelle tanken om ikke å «skremme» de gravide, men heller «skåne» dem fra virkeligheten. I utgangspunktet en fin tanke, men den må oppdateres til nåtiden.
Gravide og nybakte foreldre tyr naturlig nok lett til internett. Stadig flere kvinner deler sine erfaringer, noe som har resultert i tidenes største barselopprør. Et grunnleggende prinsipp i all hjelpekunst er «å møte individet der hen er». Mandatet til brukerorganisasjonen Landsforeningen 1001 dager er å formidle familiers erfaringer.
Omfattende misforståelser
Innleggsforfatterne i Dagens Medisin beskriver barselomsorgen som en stafett. Begrepet kan forsterke opplevelser av «samlebåndsomsorg»: at helsepersonell må løpe sin distanse raskest mulig.
Stadig flere fødekvinner sendes hjem fra sykehuset før grunnleggende behov er møtt og mottak klarert. I stedet for oppstykkede distanser med raske overleveringer er det behov for samhandling mellom yrkesgruppene.
Begrepet «barselomsorg» bør oppklares. Ikke bare barnets – men også mors – behov for omsorg etter fødsel må ivaretas.
Store og alvorlige konsekvenser
Hele 78 prosent av norske kommuner omdisponerte personell fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten under pandemien. Leder for helsesykepleierne Karin Swang har uttalt: «Det er viktig å være klar over at konsekvensene av at barn og familier ikke er fulgt opp av helsestasjon og skolehelsetjeneste, først blir synlige om noen år.»
Hun tror det «ikke kommer til å se pent ut». I vårt arbeid får vi del i mange familiers erfaringer, for eksempel via chattetjenesten Foreldresupport. Og vi deler Swangs bekymring.
Vi står ved vår etterlysning av et tverrfaglig kunnskapsløft og samhandling innen perinatal mental helse. Denne krisen er et faktum.
Jordmormødre, helsesykepleiere, sykepleiere, fastleger, fødselsleger og psykisk helsevern – helsepersonell som utgjør selve hovedpulsåren hva angår psykisk helse fra livets start. Nå må de styrkes i sitt arbeid med en sårbar gruppe som ble systematisk glemt under pandemien.
